San Francisco 2010

The Era of Smart, Connected and Human-Centered Innovation

Innledning og kontekst

Seminaret i San Francisco 2010 markerte et tydelig faglig skifte. Etter flere år der teknologi, digitalisering og multikanal stod i sentrum, vendte fokuset nå mot tjenesteinnovasjon, kreativitet og menneskelig samspill. OECDs rapport The New Nature of Innovation dannet et bakteppe for hele programmet. Der tidligere år handlet om digitale kanaler og verktøy, handlet 2010 om hvordan mennesker, organisasjoner og teknologi samspiller i utviklingen av verdiskapende tjenester.

OECD introduserte en ny forståelse av innovasjon som noe som ikke bare oppstår i laboratorier og forskningsmiljøer, men også i møte mellom brukere, samfunn og teknologi. Det ble lagt vekt på nettverk, åpenhet, kunnskapsdeling og eksperimentering som kjennetegn ved den nye innovasjonsøkonomien.

Gjennom uken gikk en rød tråd fra design thinking og kollektiv kreativitet til forretningsmodellinnovasjon og smartere organisasjoner. Seminaret speilet et globalt skifte: Vi gikk fra å utvikle produkter til å designe opplevelser og systemer – fra ting vi selger, til tjenester vi skaper sammen.

Programoversikt

Programmet var sammensatt av foredragsholdere fra akademia, næringsliv og teknologi, og representerte en unik blanding av forskning, praksis og strategi:

OECD – The New Nature of Innovation
Stephen Ezell (ITIF/Peer Insight) – Service Innovation & The Age of Smart Services
Tim Brown (IDEO) – Design Thinking
Teresa Amabile (Harvard Business Review) – How to Kill Creativity
Ed Catmull (Pixar) – Fostering Collective Creativity
Steven Kowalski (Genentech) – Corporate Innovation and Creativity
General Electric (GE) – How GE is Disrupting Itself
IBM – Smarter Planet and Innovation Leadership
Kirthi Kalyanam (Santa Clara University) – Making Business Sense of Social Media
Alexander Osterwalder – Business Model Canvas
Johnson, Christensen & Kagermann – Reinventing Your Business Model
Blue Ocean Strategy (Kim & Mauborgne) – Value Innovation and Strategic Clarity
Swisscom – Service Champion Journey

Faglige hovedtemaer

Tjenesteinnovasjon og den smarte økonomien

Stephen Ezell fra ITIF beskrev hvordan økonomier verden over beveger seg fra vareproduksjon til tjenesteyting. Han introduserte begrepet Smart Services – tjenester som kombinerer data, teknologi og menneskelig innsikt for å skape løpende verdi for brukeren.
Ezell viste hvordan IT ikke lenger bare er støttefunksjon, men en katalysator for innovasjon.

Design Thinking og menneskesentrert innovasjon

Design Thinking og menneskesentrert innovasjon Tim Brown fra IDEO løftet frem designtenkning som metode og mindset. Gjennom empati, prototyping og tverrfaglighet kan komplekse problemer brytes ned til forståelige og håndgripelige løsninger. Han viste til Kaiser Permanente-case, hvor redesign av sykehusprosesser førte til bedre pasientopplevelse og høyere effektivitet.

Kreativitet, kultur og ledelse

Teresa Amabile pekte på hvordan struktur, kontroll og feil kultur kan drepe kreativitet. Hun introduserte konseptet om indre motivasjon – det som får mennesker til å skape fordi de vil, ikke fordi de må.

Ed Catmull fra Pixar fulgte opp med erfaringer fra filmindustrien: «Ledelsens jobb er ikke å forhindre feil, men å bygge kapasitet til å komme seg etter dem.» Hos Pixar ble det vist hvordan tillit og trygghet er avgjørende for kreativ suksess.

Sosiale medier og kollektiv intelligens

Kirthi Kalyanam viste hvordan bedrifter kan forstå og utnytte sosiale medier som økosystem for oppmerksomhet og tillit.

HP Labs (Bernardo Huberman) utdypet hvordan kollektiv intelligens fungerer: mennesker søker ikke bare informasjon, men bekreftelse gjennom andre. Dermed blir oppmerksomhet en valuta i seg selv.

Forretningsmodellinnovasjon og strategisk fornyelse

Johnson, Christensen og Kagermann introduserte en modell for hvordan selskaper kan revurdere forretningsmodellen sin – særlig når ny teknologi endrer spillereglene.

Alexander Osterwalder fulgte opp med Business Model Canvas, som gir et visuelt rammeverk for innovasjon.

GE og IBM illustrerte hvordan store organisasjoner kan fornye seg innenfra. GE gjennom reverse innovation – utvikling fra fremvoksende markeder – og IBM gjennom Smarter Planet-initiativet, der data og samfunnsoppdrag smeltet sammen.

Casestudier

Pixar – kollektiv kreativitet i praksis

Pixar ble stående som et skoleeksempel på en organisasjon der kreativitet er systematisk og strukturert, men aldri byråkratisk. Catmull beskrev hvordan lederrollen handler om å beskytte de kreative prosessene mot frykt.

Hver film gjennomgår hundrevis av feil før den lykkes – og det er akkurat det som gjør den god.

GE – “Disrupt yourself before someone else does”

GE utfordret sitt eget tankesett. I stedet for å utvikle avansert teknologi i USA for så å eksportere den, begynte selskapet å lage rimeligere, enklere løsninger i Kina og India – for deretter å bringe dem tilbake til Vesten. Dette ble kalt reverse innovation.

IBM – Smarter Planet

IBM presenterte sitt initiativ Smarter Planet, et globalt rammeverk der teknologi brukes for å løse samfunnsutfordringer: helse, transport, energi, vann og utdanning. Deres budskap var klart: «Innovasjon skjer når vi kobler mennesker, prosesser og data – ikke bare maskiner.»

Google – innovasjonsmaskinen

Google delte erfaringer med å opprettholde innovasjon i stor skala: åpen delingskultur, 20-prosent-regelen, små autonome team og data-drevet eksperimentering. Kombinasjonen av frihet og struktur skaper det Google kaller “en konstant beta-kultur”.

Refleksjoner og diskusjon:

Seminaret viste tydelig at innovasjon ikke lenger er et nisjefelt, men en disiplin som må ledes og måles på tvers av sektorer.

Fellestrekk fra alle foredrag:

Innovasjon oppstår i skjæringspunktet mellom mennesker og systemer.
Teknologi er verktøyet – ikke målet.
Kultur og ledelse er de virkelige differensieringsfaktorene.

Deltakerne diskuterte hvordan offentlige virksomheter kunne adoptere de samme prinsippene. Tanken om “bruker som medprodusent” ble fremhevet som sentral også for kommunale og statlige tjenester.

Internasjonale perspektiver

OECD-rapporten dannet et sterkt internasjonalt rammeverk.

Europa ble beskrevet som mer konsensusdrevet, men også tregere i beslutningsprosesser.
USA utmerket seg med eksperimenteringskultur, høy risikoappetitt og vilje til å feile raskt.
Asia, særlig Korea og Japan, kombinerte disiplin og langsiktighet.

Disse forskjellene ble ikke vurdert som svakheter, men som ulike innovasjonsmodeller. Målet var ikke å kopiere Silicon Valley, men å forstå hva som gjør ulike økosystemer produktive og menneskelige.

Hva tar vi med oss hjem?

Design Thinking fungerer i alle bransjer – ikke bare i design.
Kreativitet må ledes, ikke kontrolleres.
Brukeren er ikke et datapunkt, men en deltaker.
Store organisasjoner kan fornye seg hvis de tør å eksperimentere.
Forretningsmodeller er levende dokumenter, ikke statiske planer.
Sosiale medier handler om relasjoner, ikke reklame.
Data og innsikt må brukes til å bygge tillit.

Relevans i dag

Mye av det som ble diskutert i San Francisco 2010 har senere vist seg å være forut for sin tid.
Prinsippene fra Design Thinking og Smarter Planet ligger i dag til grunn for alt fra digital tjenesteutvikling i kommuner til strategier for bærekraft og kunstig intelligens. I norsk kontekst ser vi tydelige paralleller: offentlig sektor har tatt til seg metodikken fra IDEO og OECD – brukerreiser, samskaping og tverrfaglige team er nå standard i digitaliseringsprosjekter.
Lærepunktene fra 2010 minner oss om at fremtiden ikke bare formes av teknologi, men av menneskelig empati og samspill. Det er fortsatt det som skiller gode tjenester fra dårlige, og samfunn med tillit fra samfunn med frykt.