San Francisco seminar 2006
Dag 1

Å delta på San Francisco 2004-seminaret var en faglig og personlig milepæl. Gjennom en uke med forelesninger, bedriftsbesøk og diskusjoner fikk jeg innsikt i hvordan amerikanske virksomheter jobber med innovasjon, teknologi og kundeopplevelse

Innledning og kontekst

Seminaret i San Francisco i mars 2006 markerte et faglig høydepunkt i programmet Nyskaping og kommersialisering.

Etter flere år med teoretiske og praktiske tilnærminger til innovasjon, entreprenørskap og digital transformasjon, representerte dette seminaret en direkte møteplass med det økosystemet som har formet moderne næringsliv: Silicon Valley.

Dag 1 startet med introduksjon av BI og Peder Inge Furseth, som minnet om at formålet ikke bare var å lære om suksesshistorier – men å forstå mekanismene bak innovasjon. Hvordan kobles ideer, mennesker og kapital? Hvordan skapes og deles kunnskap i nettverk som driver teknologisk utvikling fremover?

Programoversikt

Dag 1 – Mandag 13. mars 2006
• Introduksjon – Peder Inge Furseth (BI): mål og forventninger
• John Freeman – Innovation and eBusiness in Silicon Valley
• Phillip Gordon – From Vision to Product
• Andrew Hargadon – How Breakthroughs Happen
• Jaz Banga (Feeva) – Lessons from a Startup – Innovation in Practice

Faglige hovedtemaer

Innovasjon som sosial og økonomisk prosess

Andrew Hargadon (UC Davis) introduserte et hovedperspektiv for dagen: innovasjon er ikke resultatet av enkeltpersoners genialitet, men av nettverk og forbindelser mellom ideer, mennesker og praksis.

Han brukte begrepet technology brokering – der nyskapere fungerer som koblingspunkt mellom bransjer og teknologier.

Hargadon viste hvordan selskaper som IDEO og 3M lykkes fordi de evner å kombinere kunnskap på tvers av fagfelt, og hvordan innovasjon i realiteten handler om reorganisering av eksisterende løsninger på nye måter.

Fra visjon til produkt

Phillip Gordon tok utgangspunkt i hvordan en idé kan bevege seg fra konsept til kommersielt produkt.

Hans foredrag la vekt på prototyping, markedsforståelse og timing, og hvordan innovasjon krever like deler struktur og kreativitet.

Han påpekte at mange selskaper feiler ikke fordi ideen er dårlig, men fordi den ikke lykkes med å finne sitt marked eller blir lansert for tidlig.

Økosystemet i Silicon Valley

John Freeman beskrev Silicon Valley som et selvforsterkende økosystem hvor universiteter, venturekapital, nettverk og selskaper samspiller i en kontinuerlig innovasjonssyklus. Han viste hvordan kultur for samarbeid, mobilitet og risikovilje har skapt en unik læringssløyfe – der kunnskap flyter fritt, og feil blir sett på som en investering i læring.

Entreprenørskap i praksis

Jaz Banga delte konkrete erfaringer fra Feeva, et selskap som utviklet teknologi for målrettet internettannonsering og trådløs kommunikasjon. Han beskrev hvordan gründere i Silicon Valley ofte må kombinere teknologisk innsikt med evnen til å skape tillit og kapital, og hvordan akselerasjonen i teknologimarkedet krever raske beslutninger og fleksible team.

Casestudier

IDEO og 3M (Hargadon)
Begge selskapene ble brukt som eksempler på hvordan systematisk kreativitet fungerer i praksis. De bygger miljøer som fremmer tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig kunnskapsdeling – en modell mange senere har forsøkt å kopiere.

Feeva (Banga)
Et konkret eksempel på innovasjon i tidligfase, der man prøvde å kommersialisere teknologi innen WiFi og personifisering av digital kommunikasjon. Feeva illustrerte hvordan forretningsmodell og teknologi må utvikles i takt, og hvordan markedets modenhet er avgjørende for suksess.

Refleksjoner og diskusjon:

Diskusjonene etter foredragene kretset rundt forskjeller mellom Norge og USA – særlig innen finansiering, kultur og aksept for risiko.

En viktig erkjennelse var at Norge ofte mangler det “usynlige limet” mellom akademia, kapital og næringsliv som gjør Silicon Valley unik.

Flere deltakere trakk også frem behovet for innovasjonsledelse som fag, ikke bare som ideal.

Internasjonale perspektiver

Silicon Valley ble forstått som et globalt referansepunkt for innovasjon, men samtidig som et system med forutsetninger som ikke enkelt kan kopieres.

Foreleserne understreket at verdien ikke ligger i å imitere modellen, men i å oversette prinsippene til nasjonale kontekster: tillit, åpenhet, nettverk og læring gjennom praksis.

Hva tok vi med oss hjem

Innovasjon handler like mye om mennesker som om teknologi.
Nettverk, relasjoner og deling er selve drivstoffet i verdiskaping.
Norge må bygge broer mellom forskning, næringsliv og kapital.
Ledelse av innovasjon krever tålmodighet, trygghet og vilje til å feile.

Relevans i dag

I 2025 fremstår Hargadons teori om technology brokering og Freemans beskrivelser av økosystemer mer aktuelle enn noensinne. Tverrfaglighet, åpen innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer er blitt fundamentale suksessfaktorer. Mange norske selskaper har de siste årene tatt lærdom av nettopp denne typen tenkning – både i offentlig sektor, industri og digital handel.

Litteratur og kilder

How Breakthroughts Happen

This book presents lessons from the famous 'Invention Factories' past and present. Did you know that the incandescent lightbulb first emerged some thirty years before Thomas Edison famously 'turned night into day'?

“A fascinating exploration of how true innovation comes from connecting existing ideas in new ways.”
– Harvard Business Review