Hvorfor digitalisering egentlig handler om mennesker
Vi snakker ofte om digitalisering som om det først og fremst handler om teknologi. Om systemer, plattformer, kunstig intelligens, automatisering og nye digitale tjenester. Mange av de største overskriftene handler om investeringer, resultater og teknologiske gjennombrudd.
Men gjennom mange år med studier, seminarer og faglige miljøer – fra BI til samlinger i San Francisco og Oxford – har jeg opplevd at de mest interessante diskusjonene sjelden handler om teknologi alene.
De handler om mennesker. For teknologi skaper sjelden verdi i seg selv. Det gjør menneskene som bruker den, utvikler den, forbedrer den og forstår behovene den faktisk skal løse.
Teknologi er bare et verktøy
Gjennom de siste tiårene har digitalisering forandret både arbeidsliv og samfunn i et tempo få kunne forestille seg. Internett, smarttelefoner, kunstig intelligens og digitale tjenester har endret måten vi handler, kommuniserer, lærer og arbeider på.
Likevel ser vi ofte at digitale prosjekter mislykkes – ikke fordi teknologien nødvendigvis er dårlig, men fordi menneskene rundt løsningene ikke blir involvert godt nok.
Det hjelper lite med avanserte systemer dersom:
-
medarbeiderne ikke får tid til å lære dem
-
brukerne ikke forstår dem
-
organisasjonen ikke samarbeider
-
kulturen motarbeider endring
-
løsningene utvikles langt unna menneskene som faktisk skal bruke dem
Kanskje er det derfor mange digitale prosjekter først lykkes når teknologi kombineres med kultur, tillit og forståelse.
Verdiene oppstår nærmest brukerne
Noe av det mest interessante med digitalisering er at de beste idéene ofte oppstår nærmest brukerne. Det er medarbeiderne som møter kundene, pasientene, elevene eller innbyggerne hver eneste dag som ofte ser hvor løsningene fungerer – og hvor de skaper frustrasjon.
En god digital tjeneste handler derfor sjelden bare om teknologi. Den handler om å forstå mennesker:
-
hva de trenger
-
hva de sliter med
-
hva som skaper trygghet
-
hva som gjør hverdagen enklere
Dette gjelder både i næringslivet og i offentlig sektor. De sterkeste digitale miljøene klarer ofte å kombinere teknologi med innsikt fra menneskene som faktisk står i arbeidshverdagen.
Digitalisering handler også om kultur
Mange virksomheter investerer store summer i teknologi, men langt mindre i kultur og samarbeid. Likevel er det ofte kulturen som avgjør om digitale satsinger lykkes.
I miljøer hvor medarbeidere får:
-
tillit
-
ansvar
-
rom til å bidra
-
mulighet til å dele erfaringer
…oppstår det ofte bedre løsninger.
Ikke fordi alle er enige, men fordi mennesker samarbeider på tvers av fagområder og lærer av hverandre. Dette er kanskje noe av det mest undervurderte i dagens diskusjoner om digitalisering:
At teknologi i bunn og grunn handler om mennesker.
Den menneskelige siden av teknologi
Når vi snakker om kunstig intelligens og automatisering, blir det ofte skapt et inntrykk av at teknologi skal erstatte mennesker. Men kanskje blir de menneskelige egenskapene viktigere enn noen gang i årene som kommer.
For jo mer teknologi vi omgir oss med, desto viktigere blir:
-
tillit
-
kommunikasjon
-
empati
-
samarbeid
-
kreativitet
-
forståelse
-
Det er mennesker som bygger kultur.
-
Mennesker som skaper relasjoner.
-
Mennesker som utvikler idéene.
-
Mennesker som ser andre mennesker.
Kanskje er det derfor de beste digitale løsningene ofte føles enkle, varme og menneskelige – selv om teknologien bak kan være svært avansert.
Den usynlige kapitalen
I mange år har vi snakket om digitalisering som et spørsmål om teknologi og effektivisering. Kanskje burde vi i større grad snakke om menneskene bak løsningene.
-
Om medarbeiderne som utvikler dem.
-
Om fagmiljøene som forbedrer dem.
-
Om kulturen som får dem til å fungere.
-
Om tilliten som gjør at mennesker faktisk tar dem i bruk.
For teknologi alene skaper sjelden verdi. Det gjør menneskene som bruker den.
