Oxford seminar 2011
– The Power to Act - Innovasjonsevne, tjenestelogikk og menneskelig læring

Innledning og refleksjon
Oxford 2011 var på mange måter kulminasjonen av hele den akademiske og praktiske reisen som hadde pågått siden Oxford 2003. Gjennom nesten ti år hadde deltakerne utviklet en stadig dypere forståelse av digitalisering, verdiskaping og innovasjon — men 2011 representerte et reelt paradigmeskifte: fokuset flyttet seg fra hva vi gjør til hvordan vi får det til.
Temaet for seminaret, “The Power to Act”, ble stående som et symbol på dette skiftet.
Innovasjon var ikke lenger bare et spørsmål om ideer, teknologi eller forretningsmodeller — det handlet om evnen til å omsette kunnskap i handling. Oxford 2011 søkte å finne svaret på hvorfor så mange organisasjoner sitter på store ressurser og gode strategier, men likevel mangler handlekraft.
Gjennom tre intensive dager ved Saïd Business School og Templeton College ble begrepet Innovation Ability utforsket fra flere vinkler — teoretisk, praktisk og kulturelt. Den faglige plattformen var Service Innovation Triangle, utviklet ved Oxford Institute of Retail Management (OXIRM), som satte søkelys på hvordan verdiskaping skjer i skjæringspunktet mellom mennesker, systemer og ledelse.
Furseth og Cuthbertson innledet med å minne deltakerne om at service innovation ikke bare er en forretningsmessig prosess, men en samfunnsoppgave. Innovasjon i tjenesteytende virksomhet handler om å forbedre liv, skape mening og gjøre organisasjoner i stand til å levere verdi på nye måter.
Programoversikt
Arrangør: Oxford Institute of Retail Management (OXIRM), Saïd Business School, University of Oxford Tema: Value Driven Service Innovation – The Power to Act. Seminaret var en videreføring av VDSI-programmet som ble lansert i 2010. Mens 2010-fokuset lå på Innovation Capability, tok 2011 for seg Innovation Ability – den praktiske og menneskelige evnen til å realisere endring.
Blant hovedforedragsholderne var:
-
Peder Inge Furseth (BI/OXIRM) – introduserte begrepet Power to Act og den menneskelige dimensjonen av innovasjon.
-
Richard Cuthbertson (OXIRM) – presenterte The Innovation Triangle og verdibasert innovasjonslogikk.
-
Jonathan Reynolds (OXIRM) – analyserte The Dynamic Digital Landscape og konsekvensene for moderne forretningsmodeller.
-
Stéphane Girod (Accenture/OXIRM) – beskrev hvordan innovasjon krever nye driftsmodeller og ledelsesformer.
-
Malobi Kar – fokuserte på Customer Experience Management og emosjonelle dimensjoner av verdi.
-
Cicero Consulting – bidro med innsikt fra finanssektoren om tillit, data og personalisering.
-
NSB (nå Vy) – delte praktisk erfaring med kundesegmentering og digital kundeinnsikt i norsk transportsektor.
Deltakergruppen besto av ledere og fagpersoner fra både privat og offentlig sektor i Norden, og diskusjonene bar preg av tverrfaglighet og et ønske om å forstå innovasjon som samfunnsfenomen – ikke bare som bedriftsstrategi.
Faglige hovedtemaer
Fra teknologi til handling
Peder Inge Furseth satte tonen i sitt åpningsforedrag: “The Power to Act” handler ikke om teknologiens potensial, men om menneskets kapasitet.
Han minnet om at innovasjon ofte stopper fordi organisasjoner mangler samspill mellom intensjon og kapasitet.
De vet hva de burde gjøre, men de mangler evnen til å handle koordinert og målrettet.
“Strategier er statiske; evnen til å handle er dynamisk.” – P.I. Furseth
Furseth trakk paralleller til både offentlig sektor og næringsliv. I helsetjenesten, i kollektivtrafikken og i varehandel finner vi de samme mønstrene: teknologi introduseres for å effektivisere, men uten at arbeidsprosesser og kultur følger med. Evnen til handling – power to act – blir dermed et mål på organisasjonens modenhet. Han introduserte også en modell der innovasjon forstås som et samspill mellom ressurser, prosesser og kultur.
Innovasjonsevne oppstår der disse tre overlapper, ikke i én av dem alene.

The Innovation Triangle
Richard Cuthbertsons foredrag ble selve hjertet i seminaret. Gjennom 37 sider med transkribert dialog viste han hvordan The Innovation Triangle gir et helhetlig bilde av hvordan verdiskaping skjer.
Hvert hjørne av trekanten representerer et fundament:
-
Value Proposition – hvilket behov dekker vi, og hvorfor er det verdifullt?
-
Business Model – hvordan skaper, leverer og fanger vi verdi?
-
Service Operations – hvordan organiserer vi prosessene og menneskene som gjør det mulig?
Cuthbertson brukte eksempler fra Apple, Walmart, Colgate India og Mendeley for å vise hvordan balanse mellom verdiskaping, struktur og leveranse skaper bærekraftig innovasjon.
For mye fokus på ett hjørne, advarte han, fører til ubalanse: teknologi uten forankring i menneskelig verdi blir kortvarig, mens kultur uten system fører til kaos.
“Innovasjon oppstår ikke
Det digitale landskapet og nye forretningsmodeller
Jonathan Reynolds fortsatte i samme spor, men løftet perspektivet ut i det globale og digitale.
I sin presentasjon Dynamic Digital Landscape beskrev han hvordan nettverkseffekter og digitalisering utfordrer etablerte forretningsmodeller. Han brukte det humoristiske eksemplet BlackBerry & Apple Crumble for å illustrere hvordan hele samfunn kan lammes når én teknologisk plattform svikter.
Reynolds understreket at teknologiens rolle må forstås som formidler, ikke mål. I en stadig mer sammenkoblet verden øker sårbarheten. Jo mer data vi deler, desto større blir behovet for tillit og styring.
“The more connected we are, the more vulnerable we become.” – J. Reynolds
Han avsluttet med en påminnelse om at fremtidens vinnere ikke nødvendigvis er de med best teknologi, men de som skaper tillit gjennom teknologi.
Innovasjonsdrevne driftsmodeller
Dr. Stéphane Girod fra Accenture/OXIRM presenterte funn fra sin forskning på organisasjoner som lykkes med å integrere innovasjon i selve strukturen. Han beskrev fire kjennetegn ved innovasjonsdrevne organisasjoner:
-
Innovasjonsansvar forankret i linjeledelsen, ikke i en egen avdeling.
-
Desentralisert beslutningskraft som gjør det mulig å handle raskt.
-
Systematisk eksperimentering og læring.
-
Samarbeid på tvers av fag og nivåer.
“Innovation is an operating model – not a project.” – S. Girod
Han påpekte at tradisjonelle styringsmodeller ofte hemmer evnen til læring.
Fremtidens organisasjoner må dyrke smidighet og kultur for eksperimentering fremfor detaljstyring.
Kundeopplevelse og emosjonell innovasjon
Dr. Malobi Kar ledet en engasjerende workshop om Customer Experience Management.
Hun utfordret deltakerne til å se kunden som en medprodusent av verdi, ikke som mottaker av tjenester.
Gjennom eksempler fra telekom og bank viste hun hvordan små justeringer i serviceopplevelse skaper store effekter i lojalitet. Kar understreket at lojalitet er et emosjonelt bånd, ikke et rasjonelt regnestykke. Innovasjon handler derfor også om empati og menneskelig kontakt.

Casestudier
NSB – Kundesegmentering i praksis
NSB presenterte et case som ble et høydepunkt for mange deltakere. De hadde analysert hele kundegrunnlaget basert på reisehyppighet og motivasjon – ikke tradisjonell demografi.
Dette resulterte i fire segmenter:
-
Have to – pendlere med lav prisfølsomhet, men krav til punktlighet.
-
Able to – fleksible reisende, åpne for digitale løsninger.
-
Going to – langdistansereisende med fokus på komfort og pris.
-
Want to – lojalitetsdrevne kunder som ønsker opplevelse og miljøprofil.
-
Gjennom denne inndelingen kunne NSB målrette både kommunikasjon, produktutvikling og kundedialog.
Dette var et tidlig eksempel på hvordan datadrevet segmentering kan brukes til å styrke både brukeropplevelse og forretningsmodell.
Cicero Consulting – Finansielle tjenester i endring
Cicero Consulting beskrev hvordan digitalisering, regulering og kundetillit påvirker finanssektoren. De fremhevet at fremtidens banker må bygge langsiktige relasjoner, ikke bare selge produkter. Innovasjon i finans handler derfor om transparens, forenkling og å vise reell kundeverdi.
“Value creation in financial services depends on trust — not transactions.”
Refleksjoner og diskusjon
Diskusjonene underveis og i plenum bar preg av en ny erkjennelse:
Digitalisering er ikke en egen disiplin, men en dimensjon av alt arbeid.
Flere deltakere påpekte at gapet mellom strategi og gjennomføring ofte ikke handler om kompetanse, men om kultur og ledelse.
Gruppediskusjonene handlet om hvordan organisasjoner kan skape en kultur for læring, dele kunnskap på tvers og gjøre innovasjon til en naturlig del av hverdagen. Det ble fremhevet at digital innovasjon i offentlig sektor møter de samme utfordringene som i næringslivet: manglende samhandling og kortsiktige insentiver.

Internasjonale perspektiver
Oxford 2011 bekreftet at innovasjon følger ulike spor globalt:
-
I Asia drives innovasjon frem av teknologiadopsjon og betalingsløsninger.
-
I Nord-Amerika er det eksperimentering og skalering som dominerer.
-
I Europa er fokuset på bærekraft, etikk og tillit.
Seminaret tydeliggjorde at Norge og Norden har en unik styrke i sin tillitsbaserte samfunnsmodell – et konkurransefortrinn i den globale kunnskapsøkonomien.

Hva tar vi med oss hjem?
-
Innovasjon er menneskelig – den skjer i samspill, ikke i system.
-
Service Innovation Triangle gir et praktisk rammeverk for læring og utvikling.
-
Kultur, læring og samarbeid trumfer struktur og prosess.
-
Organisasjoner må bygge evne, ikke bare strategi.
-
Tillit er både utgangspunktet og målet for moderne innovasjon.

Relevans i dag
I 2025 står mange virksomheter midt i de samme utfordringene som ble beskrevet i 2011.
Kunstig intelligens, datadrevet innsikt og automatisering har skapt enorme muligheter – men også økt avstanden mellom menneske og maskin.
Derfor har Oxfords budskap aldri vært mer aktuelt: Technology enables, but humans act. Service-dominant logic har også fått fotfeste i offentlig sektor – i helse, utdanning og kommunal tjenesteyting – og prinsippet om “brukeren som medskaper” er nå blitt en norm.
Fagpersonene bak Oxford-seminarene
Oxford-seminarene var mer enn en serie foredrag. De var møteplasser mellom forskning, næringsliv og praksis, der ledende internasjonale fagpersoner bidro med innsikt om innovasjon, handel, teknologi, ledelse og verdiskaping. Gjennom årene fikk deltakerne møte noen av de fremste forskerne og tenkerne innen sine fagområder.
Peder Inge Furseth
Peder Inge Furseth var en sentral faglig drivkraft bak Oxford-seminarene og bidro til å gjøre internasjonal forskning relevant for norske og europeiske virksomheter. Som professor ved BI og faglig leder for studiet hjalp han deltakerne med å sette foredragene inn i en større sammenheng der teknologi, innovasjon, forretningsutvikling og mennesker måtte ses i sammenheng.
Gjennom seminarene fungerte han som en brobygger mellom forskning, næringsliv og praksis. For mange deltakere ble han derfor mer enn en faglig leder – han ble også en mentor som inspirerte til å tenke nytt om innovasjon, digitalisering og kommersialisering.
Jonathan Reynolds
Jonathan Reynolds er professor ved University of Oxford og har gjennom mange år vært en sentral faglig profil ved Oxford-seminarene. Han er internasjonalt anerkjent for sin forskning innen handel, kundeopplevelser, innovasjon og forretningsutvikling.
Gjennom seminarene bidro Reynolds med forskningsbasert innsikt i hvordan virksomheter kan skape konkurransefortrinn gjennom bedre forståelse av kunder, markeder og verdikjeder. Hans evne til å kombinere akademisk tyngde med praktiske eksempler gjorde ham til en av de mest verdsatte foredragsholderne i seminarserien.
Richard Cuthbertson
Richard Cuthbertson har gjennom flere år vært en viktig faglig bidragsyter ved Oxford-seminarene. Som forsker ved University of Oxford har han arbeidet med temaer som handel, distribusjon, forsyningskjeder, innovasjon og teknologisk utvikling.
Gjennom sine foredrag bidro han til å koble forskning og praksis, og viste hvordan virksomheter kan møte nye utfordringer gjennom innovasjon, samarbeid og bedre forståelse av markedene de opererer i.
Anbefalt faglitteratur
The New Edge in Knowledge: How Knowledge Management Is Changing the Way We Do Business
Denne boka beskriver hvordan moderne virksomheter skaper konkurransefortrinn gjennom kunnskapsdeling, innsikt, kundeopplevelse og innovasjon på tvers av organisasjoner. Forfatterne viser hvordan teknologi, analyse og menneskelig kompetanse må kombineres for å skape verdi i en digital økonomi. Temaene passer svært godt til Oxford-seminaret i 2011, hvor foredragene handlet om innovasjon, kundeinnsikt, personalisering og den menneskelige dimensjonen av digital transformasjon.








