Fagpersoner og inspirasjonskilder

Andrew Hargadon er professor, forsker og forfatter innen innovasjon, entreprenørskap og teknologiledelse. Han er særlig kjent for arbeidet med hvordan nye idéer og gjennombrudd sjelden oppstår isolert, men gjennom koblinger mellom eksisterende kunnskap, mennesker, teknologier og miljøer.

Han er professor ved University of California, Davis og grunnlegger av flere forsknings- og innovasjonssentre med fokus på entreprenørskap, teknologi og bærekraftig innovasjon. Hargadon har også bakgrunn fra Stanford University, hvor han tok både ingeniørutdanning og doktorgrad.

Hargadon er spesielt kjent for boken How Breakthroughs Happen, hvor han utfordrer myten om det ensomme geniet og viser hvordan innovasjon ofte skjer gjennom det han beskriver som “technology brokering” — evnen til å kombinere eksisterende idéer på nye måter. Boken bruker eksempler fra blant annet Thomas Edison, IDEO og historiske innovasjonsmiljøer for å forklare hvordan kreative gjennombrudd oppstår.

​

Perspektivene hans fikk stor betydning innen:

​

• innovasjonsledelse

• tjenesteinnovasjon

• entreprenørskap

• design thinking

• Silicon Valley-kultur

• og forståelsen av hvordan organisasjoner bygger innovasjonsevne over tid.

​

Hargadons arbeid passer særlig godt inn i innovasjonsstudiet(Se også boken Sustainable Innovation) fordi han kombinerer:

​

• teknologi

• organisasjon

• kultur

• nettverk

• og menneskelig samarbeid

​

…til en helhetlig forståelse av hvordan innovasjon faktisk skjer i praksis.

Jeanne G. Harris er fagperson, rådgiver og forfatter innen analyse, business intelligence og strategisk bruk av data i virksomheter. Hun er særlig kjent for arbeidet med hvordan organisasjoner kan bruke analyse og innsikt som grunnlag for bedre beslutninger, økt konkurransekraft og mer målrettet virksomhetsstyring.

Sammen med Thomas H. Davenport skrev hun boken Competing on Analytics, som har blitt en sentral referanse innen analytics, business intelligence og datadrevet strategi. Boken beskriver hvordan virksomheter kan omdanne store mengder data til innsikt, beslutningsstøtte og konkrete konkurransefortrinn.

Harris har vært opptatt av at analyse ikke bare handler om teknologi og tall, men om hvordan data tolkes i lys av forretningsforståelse, strategi og menneskelig vurdering. Perspektivene hennes er fortsatt svært relevante i dagens digitale økonomi, hvor analyse, AI og datadrevet innsikt spiller en stadig viktigere rolle innen:

​

• markedsføring

• kundeopplevelse

• digitalisering

• innovasjon

• tjenesteutvikling

• og strategisk ledelse.

Arbeidet hennes peker samtidig på betydningen av kritisk tenkning og kontekstforståelse når virksomheter bruker analyseverktøy og kunstig intelligens som grunnlag for beslutninger.

Steve Jobs er en av de mest innflytelsesrike personene i den digitale tidsalderen – ikke bare fordi han var med på å bygge Apple, men fordi han forandret hvordan mennesker opplever teknologi i hverdagen. For Magne Bjella representerer Steve Jobs langt mer enn datamaskiner og mobiltelefoner. Han representerer forståelsen av at teknologi må være menneskelig, intuitiv, vakker og enkel å bruke.

I mange teknologimiljøer på 1970- og 1980-tallet handlet utvikling først og fremst om funksjonalitet og tekniske spesifikasjoner. Steve Jobs tenkte annerledes. Han var opptatt av hvordan mennesker faktisk følte seg når de brukte teknologi. Han forsto tidlig at design, typografi, brukeropplevelse og emosjoner kom til å bli like viktige som selve teknologien.

Dette perspektivet gjør Steve Jobs svært relevant i arbeidet med Den usynlige kapitalen og Verdiskapende mennesker. Mange av refleksjonene rundt brukeropplevelse, tilgjengelighet, tjenestedesign og digitale kundereiser har røtter i nettopp denne måten å tenke på: Teknologi skal ikke være et mål i seg selv – den skal hjelpe mennesker.

Steve Jobs vokste opp i California midt i det miljøet som senere ble kjent som Silicon Valley. Sammen med Steve Wozniak startet han Apple i 1976 fra en garasje i Los Altos. På den tiden var datamaskiner først og fremst for teknologientusiaster og spesialister. Jobs så potensialet for noe helt annet: personlige datamaskiner som vanlige mennesker kunne bruke hjemme, på jobb og i kreative yrker.

Gjennom produkter som:

​

• Apple II

• Macintosh

• iMac

• iPod

• iPhone

• iPad

​

…bidro Apple til å forandre både teknologiindustrien og hverdagslivet til millioner av mennesker verden over.

For Magne er det særlig Macintosh-revolusjonen som er interessant. Apple utfordret ideen om at datamaskiner måtte være kompliserte. Grafiske brukergrensesnitt, mus, typografi og visuell enkelhet gjorde teknologien mer tilgjengelig for mennesker uten teknisk bakgrunn. Dette fikk enorm betydning senere for internett, webdesign, digitale tjenester og moderne brukeropplevelse.

Steve Jobs var også tidlig opptatt av samspillet mellom teknologi og kreativitet.

Han snakket ofte om at Apple befant seg i skjæringspunktet mellom:

​

• teknologi

• kunst

• design

• humaniora

​

Dette perspektivet passer svært godt med Magnes egne erfaringer gjennom arbeidslivet – fra SAS og internettets tidlige fase til Operaen, Navico og Bærum kommune. Digitalisering handler ikke bare om kode og systemer, men om mennesker, kultur, kommunikasjon og forståelse av hvordan tjenester faktisk oppleves.

Apple Store-konseptet er også et viktig eksempel. I stedet for tradisjonelle elektronikkbutikker bygget Apple åpne, lyse og menneskeorienterte miljøer hvor produktene kunne oppleves og prøves. Dette ble en ny måte å tenke retail og kundeopplevelse på – noe som senere fikk stor betydning innen omnikanal, tjenestedesign og moderne varehandel.

Steve Jobs var samtidig en kompleks og krevende leder. Han stilte ekstreme krav til kvalitet, detaljer og gjennomføringsevne. Mange beskrev ham som kompromissløs. Men nettopp denne kompromissløsheten bidro også til produkter og tjenester som flyttet grensene for hva mennesker forventet av teknologi.

For Magne Bjella representerer Steve Jobs derfor noe mer enn bare Apple. Han representerer ideen om at teknologi må utvikles med mennesket i sentrum. At gode løsninger ikke bare handler om funksjoner, men om følelser, enkelhet, tillit og opplevelser.

Dette er perspektiver som fortsatt er svært aktuelle i en tid preget av kunstig intelligens, automatisering og digitale plattformer. Teknologien blir stadig kraftigere – men behovet for menneskelig forståelse, godt design og tydelig kommunikasjon er minst like viktig som før.

Kanskje er det nettopp derfor Steve Jobs fortsatt inspirerer så mange:

• Fordi han minnet verden om at teknologi alene aldri er nok. Det er først når teknologi møter mennesker på en god måte at virkelig innovasjon oppstår.

Ward Hanson er professor og fagperson innen digital markedsføring, eCommerce og Internettstrategi, og er særlig kjent for arbeidet med hvordan Internett forandret markedsføring og kundedialog i den tidlige digitale økonomien. Han var tidlig ute med å analysere hvordan digitale kanaler kunne brukes til å bygge relasjoner mellom virksomheter og kunder gjennom data, personalisering og nye former for kommunikasjon.

Sammen med Kirthi Kalyanam skrev han boken Internet Marketing and e-Commerce, som ble en viktig referanse innen eMarketing, CRM og digital handel i en periode hvor Internett fortsatt var i sterk utvikling. Boken beskrev hvordan nettsteder, databaser og digitale kundereiser begynte å endre måten selskaper jobbet med markedsføring og kundeopplevelse på.

Hanson representerer en tidlig fase av den digitale transformasjonen hvor Internett gikk fra å være et teknologisk eksperiment til å bli en sentral del av forretningsstrategi, kommunikasjon og handel. Perspektivene hans er fortsatt relevante i dag, særlig innen kundeorientering, digitale tjenester og samspillet mellom teknologi og menneskelig atferd.

er professor i markedsføring ved Leavey School of Business ved Santa Clara University midt i hjertet av Silicon Valley. Gjennom mange år har han arbeidet i skjæringspunktet mellom teknologi, handel, markedsføring, dataanalyse og digital transformasjon, og han regnes som en av de fagpersonene som tidlig så hvordan internett og digitale plattformer kom til å forandre varehandel og kundeadferd fundamentalt.

Kalyanam har gjennom karrieren samarbeidet tett med både akademia og næringsliv, og han har hatt sterke koblinger til teknologimiljøene i Silicon Valley. Han har forsket på og undervist innen områder som e-handel, retail, kundeopplevelse, digital markedsføring, kunstig intelligens og datadrevet forretningsutvikling – lenge før mange av disse temaene ble allemannseie. Nettopp derfor ble han også en sentral stemme på flere av seminarene i San Francisco, hvor han bidro med perspektiver direkte fra et av verdens mest innovative teknologimiljøer.

For mange av oss som deltok på seminarene gjennom BI-nettverket, ble Kalyanam en viktig brobygger mellom teori og praksis. Han snakket ikke bare om teknologi som noe abstrakt eller futuristisk, men om hvordan virksomheter faktisk måtte endre seg for å møte nye forventninger fra kunder og samfunn. Det gjorde foredragene hans svært relevante både for mennesker fra privat næringsliv og for oss som jobbet med digitalisering, kommunikasjon og tjenesteutvikling i andre sektorer.

Det som også gjorde inntrykk, var hans evne til å formidle komplekse temaer på en forståelig og engasjerende måte. Han kombinerte tung faglig innsikt med entusiasme, nysgjerrighet og stor formidlingsevne. Gjennom seminarene i San Francisco og faglige samlinger på BI ble han derfor en viktig del av det internasjonale fagmiljøet som bidro til å forme mange av refleksjonene rundt digitalisering, innovasjon og kundeopplevelse som senere har fulgt meg videre gjennom arbeidslivet.

​

​Kirthi Kalyanam er en av de fagpersonene som virkelig satte spor gjennom seminarene i San Francisco og de faglige nettverkene rundt Handelshøyskolen BI. For meg ble han langt mer enn bare en foredragsholder eller akademiker. Han representerte en sjelden kombinasjon av tung faglig kompetanse, internasjonal erfaring, varme, nysgjerrighet og en ekte interesse for hvordan teknologi faktisk påvirker mennesker, handel og samfunn.

Det var også noe spesielt med måten han klarte å bygge bro mellom akademia og virkeligheten ute i virksomhetene. Mange forskere blir teoretiske og distanserte, men Kalyanam hadde en helt annen tilnærming. Han snakket om retail, digitalisering, kundeopplevelse, Amazon, Google, data og teknologi på en måte som gjorde det konkret og relevant for mennesker som jobbet med dette i praksis hver eneste dag. Det gjorde sterkt inntrykk på mange av oss som kom fra arbeidslivet og sto midt i digitaliseringen av både privat og offentlig sektor.

Han var tidlig ute med å forstå hvordan internett kom til å endre varehandel, markedsføring og kundeadferd fundamentalt. Allerede den gangen mange fortsatt diskuterte om netthandel egentlig ville bli viktig, snakket Kalyanam om hvordan digitale plattformer, data, logistikk, kundeinnsikt og multikanalstrategier ville forandre hele konkurransebildet. I ettertid er det nesten fascinerende å se hvor mye av det han beskrev som faktisk har blitt virkelighet.

Det som også gjorde inntrykk, var hvor bred erfaring han hadde. Han beveget seg naturlig mellom universitetsverdenen, Silicon Valley, Google, retailbransjen og teknologimiljøene. Han hadde både forsket, undervist, bygget programmer og samarbeidet tett med næringslivet. Det ga foredragene hans en tyngde som var vanskelig å overse. Dette var ikke bare teori hentet fra bøker. Det var erfaring bygget gjennom arbeid tett på noen av verdens mest innovative miljøer.

For meg traff mye av dette direkte inn i egne erfaringer fra blant annet SAS, Navico, Operaen og senere offentlig sektor. Mange av refleksjonene rundt kundeopplevelse, omnikanal, tjenesteutvikling og digital transformasjon var svært relevante for det vi selv jobbet med. Det handlet ikke bare om teknologi, men om hvordan organisasjoner måtte tenke nytt rundt brukerreiser, service, tilgjengelighet og samspillet mellom mennesker og digitale løsninger.

Kalyanam hadde også en evne til å formidle fremtid på en måte som skapte entusiasme. Ikke som ren hype, men som faglig begrunnet optimisme. Han beskrev hvordan teknologi kunne brukes til å skape bedre tjenester, bedre kundeopplevelser og mer intelligente virksomheter dersom man samtidig klarte å forstå mennesker, kultur og organisasjon. Det gjorde ham til en viktig stemme i mange av de diskusjonene som senere skulle bli helt sentrale innen digitalisering og innovasjon.

​

Sammen med Ward Hanson skrev han boken Internet Marketing and e-Commerce, som ble en viktig referanse innen eMarketing, CRM og digital handel i en periode hvor Internett fortsatt var i sterk utvikling. Boken beskrev hvordan nettsteder, databaser og digitale kundereiser begynte å endre måten selskaper jobbet med markedsføring og kundeopplevelse på.

Gjennom seminarene i San Francisco og de faglige møtene i Oslo ble han derfor en del av et større faglig fellesskap som betydde mye for meg. Ikke bare fordi han var faglig sterk, men fordi han representerte en måte å tenke innovasjon på som var åpen, inkluderende og nysgjerrig. Det er nettopp slike mennesker som gjør at faglige nettverk blir mer enn bare konferanser og foredrag. De blir miljøer som inspirerer mennesker videre gjennom hele arbeidslivet.

Leslie Lazar Kanuk er fagperson og medforfatter innen forbrukeratferd og markedsføring, og er særlig kjent for arbeidet med hvordan mennesker utvikler behov, preferanser og kjøpsvaner. Sammen med Leon G. Schiffman bidro hun til å etablere Consumer Behavior som et sentralt fagområde innen moderne markedsføring og kundeorientert strategi.

Sammen skrev de boken Consumer Behavior, som ble en viktig referanse innen eMarketing, kundeinnsikt og digitale kundereiser. Boken viser hvordan teknologi og markedsføring må forstås i lys av menneskelig atferd, motivasjon og beslutningsprosesser.

Kanuks arbeid er fortsatt relevant i dag, særlig innen brukeropplevelse, digitale tjenester og forståelsen av hvordan mennesker samhandler med teknologi og informasjon i en digital hverdag.

John Kao har gjennom flere tiår vært en av de mest markante stemmene innen innovasjon, kreativitet og entreprenørskap internasjonalt.

Han ble ofte omtalt som «Mr. Creativity» av The Economist – ikke fordi han snakket om kreativitet som noe diffust og kunstnerisk, men fordi han klarte å gjøre innovasjon forståelig som en praktisk disiplin som kan læres, utvikles og ledes.

For mange som deltok på seminar i San Francisco gjennom BI og innovasjonsmiljøene rundt Silicon Valley, representerte John Kao noe helt spesielt. Han kombinerte akademisk tyngde med en energi og formidlingsevne som gjorde komplekse temaer levende. Han snakket ikke bare om teknologi – han snakket om mennesker, kultur, improvisasjon, samarbeid og hvordan nye idéer oppstår i møtet mellom ulike fagfelt.

John Kao hadde en uvanlig bakgrunn sammenlignet med mange andre innen teknologi og næringsliv. Han studerte filosofi ved Yale, tok medisinsk utdannelse innen psykiatri, fullførte MBA ved Harvard Business School og underviste senere ved Harvard i innovasjon og entreprenørskap. Denne kombinasjonen av humaniora, psykologi, ledelse og kreativitet gjorde perspektivene hans annerledes enn de mer tradisjonelle teknologimiljøene i Silicon Valley.

Ved Harvard Business School utviklet han programmer innen kreativitet og innovasjon som tiltrakk ledere fra store internasjonale selskaper. Han var opptatt av at innovasjon ikke oppstår gjennom tilfeldige idémyldringer alene, men gjennom kultur, trening, samspill og disiplin – på samme måte som jazzmusikere improviserer innenfor en struktur de behersker fullt ut. Denne tankegangen ble særlig kjent gjennom boken Jamming: The Art and Discipline of Business Creativity, som ble en internasjonal bestselger innen innovasjonsledelse.

Musikken var ikke bare en metafor for John Kao – den var en del av identiteten hans. Han var en dyktig jazzpianist og hadde som ung faktisk arbeidet sammen med rockelegenden Frank Zappa. Dette ga ham en helt egen måte å snakke om kreativitet på. For Kao handlet innovasjon om rytme, lytting, timing, samspill og motet til å improvisere når verden endrer seg.

Gjennom karrieren har han vært rådgiver for selskaper, regjeringer og byer over hele verden. Han har arbeidet med innovasjonsstrategier for blant annet Finland, Singapore, Abu Dhabi, EU-miljøer og amerikanske myndigheter. Han var også leder for innovasjonsråd knyttet til World Economic Forum og arbeidet med spørsmål om hvordan hele samfunn kan utvikle innovasjonskultur – ikke bare enkeltbedrifter.

Det som gjør John Kao særlig relevant i arbeidet med Den usynlige kapitalen og Verdiskapende mennesker, er hvordan han hele tiden løftet frem menneskene bak innovasjonen. Han utfordret ideen om at innovasjon kun handler om teknologi eller kapital. I stedet viste han hvordan kreativitet oppstår i miljøer preget av tillit, åpenhet, samarbeid og nysgjerrighet.

Han var tidlig ute med å forstå at fremtidens konkurransekraft ikke bare ville handle om produkter, men om evnen til å bygge lærende organisasjoner og kulturer hvor mennesker tør å tenke nytt sammen.

Mange av tankene som i dag er vanlige innen design thinking, innovasjonskultur, tverrfaglighet og kundeopplevelse, var perspektiver John Kao snakket om lenge før de ble mainstream. Derfor står han igjen som en av de viktigste brobyggerne mellom teknologi, ledelse, kreativitet og menneskelig utvikling i den digitale tidsalderen.

Jean-Noël Kapferer er en av verdens mest kjente fagpersoner innen merkevarebygging, identitet og strategisk brand management. Gjennom flere tiår har han arbeidet med hvordan sterke merkevarer utvikles, oppfattes og opprettholdes i møte med endrede markeder, teknologi og kundebehov.

Han er særlig kjent for boken The New Strategic Brand Management, som har blitt en sentral referanse innen branding, markedsføring og strategisk kommunikasjon internasjonalt. Boken beskriver hvordan merkevarer ikke bare handler om logoer eller reklame, men om identitet, tillit, opplevelser og relasjoner mellom virksomheter og mennesker.

Kapferer var tidlig ute med å beskrive hvordan digitale kanaler utfordrer tradisjonell merkevaretenkning. I en verden med økt transparens, høyere tempo og sterkere konkurranse blir merkevaren summen av alle opplevelser kunden har — på tvers av tjenester, plattformer og kontaktpunkter.

Perspektivene hans er fortsatt svært relevante innen:

​

• eMarketing

• digitale kundereiser

• brukeropplevelse

• tjenesteutvikling

• offentlig kommunikasjon

• og strategisk identitetsbygging.

B. Joseph Pine II er en amerikansk forfatter, foredragsholder og strateg kjent for arbeidet med kundeopplevelse, opplevelsesøkonomi og verdiskaping gjennom menneskelige erfaringer. Han ble internasjonalt kjent gjennom arbeidet med hvordan virksomheter beveger seg fra å selge produkter og tjenester til å skape opplevelser som gir varige relasjoner og emosjonell verdi.

Sammen med James H. Gilmore skrev han den innflytelsesrike boken The Experience Economy, som har fått stor betydning innen markedsføring, service, innovasjon og kundeopplevelse. Boken beskriver hvordan økonomien utvikler seg fra varer og tjenester til opplevelser hvor kundens totale erfaring blir den viktigste verdiskaperen.

Pines perspektiver har vært særlig relevante innen:

​

• digitale kundereiser

• tjenestedesign

• personalisering

• merkevareopplevelse

• innovasjon

• og moderne serviceutvikling.

​

Tankegangen hans passer svært godt til dagens digitale samfunn hvor teknologi alene ikke er nok — det avgjørende er hvordan mennesker faktisk opplever tjenestene de bruker.

Gjennom nettverket rundt BI, Oxford og professor Peder Inge Furseth fikk mange norske deltakere møte noen av de mest spennende fagpersonene innen innovasjon, handel, byutvikling og kundeopplevelse. En av dem som gjorde spesielt sterkt inntrykk, var Jonathan Reynolds.

Jonathan Reynolds representerer en type akademiker som ikke bare studerer næringsliv på avstand, men som forsøker å forstå hvordan mennesker faktisk lever, handler, beveger seg og opplever byer, butikker og tjenester i hverdagen. Han er professor ved Saïd Business School, University of Oxford og har i en årrekke vært en av Europas mest anerkjente eksperter innen retail, kundeatferd, handel og byutvikling.

Det som gjorde Jonathan Reynolds spesielt interessant i seminarene og nettverkene rundt Oxford, var måten han koblet sammen handel, samfunn og mennesker. Han snakket ikke om butikker som isolerte økonomiske enheter, men som deler av levende økosystemer – steder hvor mennesker møtes, hvor identitet formes, og hvor teknologi, logistikk og kundeopplevelse smelter sammen. 

For mange som kom fra norsk offentlig sektor, varehandel og digital utvikling, ble dette en viktig øyeåpner. Reynolds viste hvordan gode byer og gode kundeopplevelser ikke oppstår tilfeldig. De bygges gjennom langsiktig planlegging, forståelse av menneskelig adferd og evnen til å se helheten mellom fysisk og digital tilstedeværelse.

Dette traff også svært godt med perspektivene som senere skulle bli sentrale i arbeidet med Den usynlige kapitalen og Verdiskapende mennesker. Jonathan Reynolds løftet nemlig frem noe som ofte blir glemt i økonomiske modeller: at handel og tjenester i bunn og grunn handler om mennesker.

Gjennom Oxford-miljøet bidro han til å gi deltakerne innsikt i hvordan retail var i ferd med å transformeres av digitalisering, netthandel og nye forventninger fra kundene. Samtidig understreket han at teknologi alene aldri er nok. Det avgjørende er hvordan teknologi brukes til å skape bedre opplevelser, sterkere relasjoner og mer levende samfunn.

I en tid hvor mange fremdeles så på netthandel som et separat spor fra fysisk handel, var Reynolds blant dem som tidlig forsto betydningen av integrerte kundeopplevelser – det vi i dag omtaler som omnikanal. Han viste hvordan fremtidens vinnere ville være de som klarte å kombinere digitale løsninger med menneskelig forståelse og gode fysiske møteplasser.

Det er nettopp derfor Jonathan Reynolds har blitt en så viktig inspirasjonskilde. Ikke bare som forsker, men som en stemme som klarte å forklare hvorfor handel, teknologi, byliv og mennesker henger tett sammen.

Takket være nettverket rundt Peder Inge Furseth fikk norske deltakere møte fagpersoner som Jonathan Reynolds på nært hold – mennesker som ikke bare presenterte teorier, men som bidro til å forme hvordan en hel generasjon begynte å tenke om innovasjon, kundeopplevelse og samfunnsutvikling.

Leon G. Schiffman er en internasjonalt anerkjent fagperson innen forbrukeratferd, markedsføring og kundepsykologi. Han er særlig kjent for arbeidet med hvordan mennesker oppfatter behov, søker informasjon, evaluerer alternativer og tar beslutninger i møte med produkter, tjenester og markedsføring.

Sammen med Leslie Lazar Kanuk skrev han den innflytelsesrike boken Consumer Behavior, som over mange år har vært en sentral referanse innen markedsføring, eMarketing og forståelsen av kundeadferd. Boken beskriver hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker menneskers beslutninger og vaner — både i fysiske og digitale miljøer.

​

Schiffmans perspektiver ble særlig viktige i overgangen til digitale kundereiser, hvor forståelsen av menneskelig atferd ble avgjørende for utviklingen av nettsteder, eCommerce, CRM og digitale tjenester.

Fred Selnes har gjennom flere tiår vært en av de mest sentrale fagpersonene innen markedsføring, strategi og relasjonsorientert forretningsutvikling i Norge. For Magne Bjella representerer Fred Selnes en viktig del av den faglige grunnmuren som senere skulle prege arbeidet med digitalisering, kundeorientering og forståelsen av hvordan teknologi og relasjoner henger sammen.

Gjennom eMarketing-studiet ved BI ble Magne introdusert for perspektiver som på den tiden var både moderne og fremtidsrettede. Internett var fortsatt i en tidlig fase, og mange virksomheter så først og fremst på nettet som en teknologisk kanal eller et tillegg til eksisterende markedsføring. Fred Selnes bidro til å løfte diskusjonen opp på et strategisk nivå. Han viste hvordan digitalisering ikke bare handlet om nettsider og teknologi, men om relasjoner mellom virksomheter og mennesker.

Som professor ved BI Norwegian Business School har Fred Selnes forsket på områder som:

• markedsstrategi

• kundeorientering

• relasjonsmarkedsføring

• merkevarebygging

• konkurransefortrinn

• kundelojalitet

• forretningsutvikling

​

Han var blant de tidlige norske akademikerne som tydelig beskrev hvordan langsiktige kunderelasjoner kunne bli et av virksomheters viktigste konkurransefortrinn i en stadig mer digital og global økonomi.

Dette perspektivet fikk stor betydning for Magne Bjella senere i arbeidslivet. Gjennom erfaringer fra SAS, Operaen, Navico og Bærum kommune ble det stadig tydeligere hvor viktig det er å forstå:

​

• brukernes behov

• tillit

• tilgjengelighet

• kundereiser

• opplevelser

• relasjoner over tid

​

Mange av disse perspektivene kan spores tilbake til forståelsen av relasjonsorientert markedsføring som Fred Selnes bidro til å formidle.

Det som gjorde Fred Selnes spesielt interessant som foreleser og fagperson, var evnen til å kombinere akademisk tyngde med praktisk relevans. Han snakket ikke bare om teorier, men om hvordan virksomheter faktisk kunne utvikle seg i møte med nye digitale muligheter og endrede kundebehov.

I en periode hvor mange fortsatt tenkte kortsiktig kampanje og tradisjonell massekommunikasjon, bidro Selnes til å forklare hvordan:

​

• kundedata

• relasjoner

• merkevareopplevelser

• langsiktig tillit

• digital dialog

​

… kom til å bli stadig viktigere.

​

Dette var tanker som senere fikk enorm betydning innen:

​

• CRM

• kundeopplevelse

• e-handel

• omnikanal

• tjenestedesign

• digitale plattformer

​

For Magne Bjella er derfor Fred Selnes ikke bare en professor fra et studium, men en viktig faglig inspirasjonskilde fra en tid hvor internett begynte å forandre næringsliv og samfunn fundamentalt.

Det som gjør perspektivene hans særlig relevante også i dag, er at de fortsatt handler om noe grunnleggende menneskelig: at verdier skapes gjennom relasjoner, tillit og forståelse av mennesker – ikke bare gjennom teknologi alene.

I arbeidet med Den usynlige kapitalen og Verdiskapende mennesker passer derfor Fred Selnes naturlig inn som en av stemmene som tidlig bidro til å forme forståelsen av hvordan kundeorientering, strategi og digital utvikling må sees i sammenheng.