top of page

Samhold Norge: Når et land ror i takt

Forfatterens bilde: Magne Bjella
Magne Bjella
for 1 døgn siden
5 min lesing

Fra folkefesten etter fotball-VM, gjennom sorgen over Kong Harald V død og frem til møtet med Kong Haakon VIII viser Norge hvilken kraft som oppstår når mennesker står sammen. Den kraften trenger vi ikke bare på Slottsplassen. Vi trenger den også i arbeidslivet og i samfunnet vi skal bygge videre.



Akvarell av Kronprins Haakon i hvit skjorte og rødt supporterskjerf, stående med trommestikker ved en rød stortromme foran et tett folkehav.


Da Norge rodde i takt

Sommeren 2026 fikk vi et bilde som kommer til å bli stående i norsk historie.


Det norske herrelandslaget hadde nådd kvartfinalen i fotball-VM. Eventyret endte med tap, men da spillerne kom hjem, møtte mer enn 100 000 mennesker opp i Oslo for å takke dem. Slottsplassen og Karl Johans gate var fylt av rødt, hvitt og blått.


Så tok Kronprins Haakon frem trommestikkene.

Foran ham satte spillerne og folkehavet seg ned. Slagene fra trommen ga rytmen, og tusenvis av mennesker begynte å ro sammen. Bevegelsene gikk gjennom menneskemengden som en bølge.


Bildet var både lekent og sterkt. En kommende konge satt ikke på avstand og betraktet folket. Han deltok. Han ga rytmen, men det var fellesskapet som skapte øyeblikket.



Når tusenvis av mennesker finner den samme rytmen, blir fellesskapet større enn hver enkelt av oss.


Det var samhold i gleden. Ikke fordi alle var like, mente det samme eller kom fra samme sted, men fordi vi akkurat da delte noe. Stolthet. Takknemlighet. Tilhørighet. Norge hadde tapt en fotballkamp, men vi hadde vunnet et bilde av oss selv som nasjon.



Akvarell av blomsterhavet foran Det kongelige slott, med norske flagg, lys, bamser og personlige hilsener. Slottets søyler og kongeflagget ruver i bakgrunnen.



Da gleden ble avløst av sorg

Bare noen uker senere så Slottsplassen helt annerledes ut.

Etter Kong Harald Vs død 28. august vokste et blomsterhav frem foran Slottet. Mennesker kom med roser, flagg, tegninger og personlige hilsener. Barn, voksne og eldre sto side om side. Noen gråt. Andre sto stille. Mange hadde behov for å være der sammen med andre.


Fra 1. til 8. september fikk publikum gå inn i Slottskapellet og ta et siste farvel. Mer enn 46 000 mennesker defilerte ved Kong Harald Vs båre. Jeg var en av dem.


Det var et personlig farvel, men samtidig noe langt større. Vi gikk frem én etter én, men vi gjorde det sammen. I stillheten lå både sorgen og takknemligheten over en konge som gjennom 35 år hadde møtt mennesker med varme, humor og respekt.


Kong Harald minnet oss om at Norge er oss alle. Han satte ord på et inkluderende fellesskap der nordmenn kommer fra nord og sør, fra by og bygd – og fra mange deler av verden. Han ga rom for forskjeller uten å gjøre fellesskapet mindre. Tvert imot gjorde han det større.


Blomsterhavet og de lange køene til Slottskapellet fortalte derfor ikke bare om kjærligheten til én konge. De fortalte noe om Norge. Når sorgen rammer, søker vi sammen. Vi bærer ikke nødvendigvis den samme sorgen på samme måte, men vi hjelper hverandre med å bære den.



I sorgen gikk vi én etter én forbi båren. Likevel var det nettopp da vi sto aller tydeligst sammen.


Akvarell av Haakon og Mette-Marit som vinker side om side fra Slottsbalkongen. Han bærer mørk gallauniform, hun svart kjole og hatt med slør.

En ny konge møter folket

Onsdag 9. september klokken 16.45 kommer Kong Haakon VIII, Dronning Mette-Marit, Kronprinsesse Ingrid Alexandra, Dronning Sonja og Prins Sverre Magnus ut på Slottsbalkongen for å hilse folket.


Det blir et historisk øyeblikk.


Sorgen over Kong Harald er fortsatt nær. Samtidig begynner et nytt kapittel i fortellingen om Norge. Mannen som bare uker tidligere slo takten da et helt folkehav rodde sammen, møter nå nasjonen som konge.


Overgangen rommer både savn og håp. Vi tar farvel med en konge vi var blitt glade i, og ønsker en ny konge velkommen. Kontinuitet og fornyelse møtes på den samme balkongen og den samme plassen der vi både har jublet og sørget.


Kong Haakon VIII har valgt å føre videre valgspråket «Alt for Norge». Ordene binder ham til historien, men de peker også fremover. For

Norge er ikke først og fremst bygninger, institusjoner, naturressurser eller penger. Norge er menneskene som bor her, og det vi er i stand til å skape sammen.



Den usynlige kapitalen mellom oss

Hva er det egentlig som oppstår når titusener beveger seg i samme rytme, når et blomsterhav vokser frem, eller når mennesker venter i timevis for å vise respekt?


Det er tillit. Tilhørighet. Omsorg. Felles retning. Følelsen av at vi er en del av noe større enn oss selv.


Dette er en form for usynlig kapital. Den står ikke i et statsbudsjett eller et regnskap, men den har enorm verdi. Den gjør oss bedre i stand til å møte kriser, håndtere uenighet og skape noe sammen.

Samhold betyr ikke at konflikter eller forskjeller forsvinner. Et levende demokrati trenger uenighet. Men vi må kunne være uenige uten å gjøre hverandre til fiender. Vi må vite at det finnes et fellesskap under uenigheten – noen verdier og et menneskesyn vi ikke gir slipp på.



Hva om arbeidslivet fant den samme rytmen?

Tenk om vi kunne ta med oss noe av energien fra Slottsplassen inn i arbeidslivet.


Ikke jubelen eller trommene bokstavelig, men opplevelsen av å høre til, være sett og trekke i samme retning. Tenk hva som kan skje når medarbeidere forstår hvorfor arbeidet deres betyr noe. Når ledere skaper tillit. Når kompetanse deles. Når mennesker får bruke evnene sine, og når virksomheten samler seg om et mål som oppleves meningsfullt.


Da blir ikke arbeid bare oppgaver som skal utføres. Det blir verdiskaping.


En organisasjon skaper ikke resultater fordi alle mennesker tenker likt. Den skaper resultater når ulike mennesker klarer å bruke kunnskapen og erfaringene sine mot et felles mål. Akkurat som i den symbolske roingen må noen bidra med retning og rytme, men kraften oppstår først når menneskene deltar.


Det gjelder i næringslivet, i sykehusene, i skolene, i kommunene, i kulturlivet og i frivilligheten. Maskiner, kapital og teknologi er viktige. Men det er mennesker som får ressursene til å virke sammen. Det er mennesker som skaper tillit, forbedringer, innovasjon og gode møter med andre mennesker.



Tenk hvilken energi vi kan frigjøre når mennesker kjenner at de hører til, blir verdsatt og skaper noe sammen.


Samhold Norge

På kort tid har Norge opplevd samholdet i den store gleden, samholdet i den dype sorgen og nå samholdet i forventningen til en ny tid.


Først rodde vi sammen.


Så sørget vi sammen.


Nå løfter vi blikket sammen.


Når Kong Haakon VIII viser seg på Slottsbalkongen, vil han møte et folk som fortsatt savner hans far – men som også er klare til å ønske sin nye konge velkommen.


La det øyeblikket minne oss om hva vi er i stand til når vi står sammen. Ikke bare på de store dagene, men også i hverdagen. På arbeidsplassen. I nabolaget. I demokratiet. I måten vi møter mennesker som er forskjellige fra oss selv.


For det er der samholdet virkelig må leve.


Tenk hvilken energi.


Tenk hva vi kan skape.


Tenk hvilke verdier vi står for – og hvilke verdier vi kan skape sammen.



Samhold Norge


Videre lesning og kilder





Portico Publish - Forlaget
Portico Publish er et lite, uavhengig forlags- og formidlingsprosjekt bygget rundt refleksjon, kunnskap, kultur og menneskene bak verdiskapingen.

Kommentarer


bottom of page