Del 46 - KI-Kompis...Hvordan bygger vi temasider?
Oppdatert: 25. aug.
En god temaside er ikke bare en innholdsfortegnelse. Den viser hvordan kunnskapen henger sammen.
Når et nettsted vokser, oppstår et nytt problem.
Det blir ikke nødvendigvis vanskelig å lage mer innhold. Det blir vanskeligere å finne, forstå og navigere i kunnskapen som allerede finnes.
En enkelt artikkel kan gi et svært godt svar på ett spørsmål. Men når et fagområde består av ti, tjue eller hundre relaterte artikler, trenger leseren noe mer: et sted som skaper oversikt.
Det er her temasiden kommer inn.
En god temaside samler ikke bare lenker. Den forklarer fagområdet, viser de viktigste undertemaene og hjelper leseren videre til den kunnskapen som er relevant.
Samtidig skaper temasiden en tydeligere struktur på nettstedet. Det kan gjøre sammenhengene mellom innholdet lettere å forstå for mennesker, søkemotorer og systemer som analyserer og henter informasjon fra nettet.
Temasiden blir dermed et kart over kunnskapen.
Magne & Kompisen
Magne
Kompis...
Nå har vi brukt ganske mye tid på å skrive artikler.
Og etter hvert begynner det jo å bli mange av dem.
Kompisen
Hehe...
Det er vanligvis et hyggelig problem.
Magne
Ja.
Men det er faktisk et problem også.
For hvordan skal en ny leser vite hvor han skal begynne?
Kompisen
Der har du egentlig hele begrunnelsen for temasider.
Magne
Så en temaside er en slags innholdsfortegnelse?
Kompisen
Delvis.
Men hvis vi bare lager en lang liste med lenker...
har vi egentlig bare flyttet problemet.
Magne
Hvordan da?
Kompisen
Tenk deg at du kommer inn i et bibliotek for første gang.
Og bibliotekaren sier:
"Her er 500 bøker. Lykke til."
Magne
ha ha
Ikke verdens beste bibliotekar.
Kompisen
Nettopp.
En god temaside skal gjøre det motsatte.
Den skal si:
Dette handler fagområdet om.
Her bør du begynne.
Dette er de viktigste delene.
Og her kan du gå videre dersom du vil lære mer.
Magne
Så temasiden skal faktisk forklare noe selv?
Kompisen
Absolutt.
Det er en viktig forskjell.
En temaside bør ikke bare være navigasjon.
Den bør også gi leseren nok kontekst til å forstå hva fagområdet handler om og hvordan delene henger sammen.
Magne
La oss bruke kunstig intelligens som eksempel.
Vi har jo mange artikler om KI.
Kompisen
Perfekt eksempel.
En leser kan komme inn med spørsmålet:
Hva er kunstig intelligens?
En annen vil vite:
Hvordan lærer kunstig intelligens?
En tredje:
Hvordan bruker KI informasjon?
Og en fjerde er kanskje interessert i:
Hvordan bør virksomheten bruke KI?
Magne
Og hvis alle de artiklene bare ligger hulter til bulter...
Kompisen
...må leseren selv finne sammenhengen.
En temaside gjør den jobben for leseren.
Fra artikler til struktur
Magne
Hvordan begynner vi da?
Kompisen
Ikke med designet.
Vi begynner med kunnskapen.
Magne
Det høres kjent ut.
Kompisen
Hehe...
Først spør vi:
Hva er hovedtemaet?
Deretter:
Hvilke undertemaer består det av?
Og så:
Hvilke spørsmål må vi besvare innenfor hvert undertema?
Magne
Så hvis hovedtemaet er kunstig intelligens...
kan vi for eksempel ha undertemaer om hvordan KI fungerer, hvordan mennesker lærer, hvordan KI bruker kunnskap og hvordan virksomheter kan bruke teknologien?
Kompisen
Nettopp.
Da begynner vi å få en struktur.
Vi går fra:
en samling artikler
til:
et organisert fagområde.
Temasiden er kartet
Magne
Jeg begynner å forstå hvorfor du kaller temasiden et kart.
Kompisen
Ja.
Tenk på en turist som kommer til Oxford for første gang.
Kartet er ikke selve Oxford.
Magne
Det hadde vært et ganske stort kart.
he he
Kompisen
Men kartet viser hvordan du finner frem.
Hvor sentrum ligger.
Hvor universitetene ligger.
Hvor elven går.
Og hvilke veier som forbinder stedene.
Magne
Og temasiden gjør det samme med kunnskapen?
Kompisen
Akkurat.
Artiklene inneholder kunnskapen.
Temasiden viser landskapet.
En temaside trenger hierarki
Magne
Men kan vi ikke bare legge alle artiklene på samme nivå?
Kompisen
Det kan vi.
Men da mister vi mye av poenget.
Noen spørsmål er grunnleggende.
Andre krever at leseren allerede kjenner det grunnleggende.
Magne
Som i undervisning.
Kompisen
Ja.
Du begynner vanligvis ikke et økonomikurs med den mest avanserte modellen.
Du bygger forståelsen gradvis.
En god temaside kan gjøre det samme.
For eksempel:
Start her
↓
Grunnleggende forståelse
↓
Fordypning
↓
Praktisk anvendelse
↓
Videre læring
Magne
Da blir temasiden nesten en læringsreise.
Kompisen
Det er nettopp det den kan bli.
Interne lenker binder kunnskapen sammen
Magne
Men nå kommer vel favorittordet ditt igjen.
Interne lenker.
Kompisen
he he
Selvfølgelig.
Men interne lenker har en viktig oppgave.
De skal ikke bare flytte mennesker fra side A til side B.
De skal vise faglige forbindelser.
Magne
Eksempel?
Kompisen
Hvis vi skriver om kontinuerlig læring...
kan det være naturlig å lenke til en artikkel om kunnskapsdeling.
Og derfra kanskje videre til psykologisk trygghet.
Lenken sier egentlig:
Disse kunnskapene henger sammen.
Magne
Og temasiden samler alle disse forbindelsene?
Kompisen
Ja.
Den fungerer som et knutepunkt.
Hva med søkemotorer og KI?
Magne
Så kommer spørsmålet jeg vet du venter på.
Kompisen
Jeg aner ikke hva du mener.
Magne
he he
Hva betyr dette for Google og kunstig intelligens?
Kompisen
Her må vi være litt presise.
En god struktur er først og fremst laget for mennesker.
Men tydelige overskrifter, beskrivende lenker, logiske innholdsgrupper og klare relasjoner mellom sider gir også maskinelle systemer mer struktur å arbeide med.
Magne
Men vi skal altså ikke lage temasider bare fordi vi tror en KI liker dem?
Kompisen
Nei.
Det ville vært å begynne i feil ende.
Lag først en struktur som gjør kunnskapen forståelig for mennesker.
Da skaper vi samtidig mange av de signalene som gjør innholdet lettere å tolke maskinelt.
Magne
Det liker jeg.
Mennesket først.
Kompisen
Alltid.
Faglig utdypning
En temaside kan forstås som et sentralt nivå i nettstedets informasjonsarkitektur. Den organiserer et større fagområde i mindre, meningsfulle deler og skaper forbindelser mellom overordnet kontekst og mer spesifikke artikler.
Det er viktig å skille mellom en temaside og en vanlig artikkel. En artikkel bør normalt behandle et avgrenset spørsmål eller tema grundig. Temasiden har en annen oppgave: Den skal gi oversikt over et større kunnskapsområde og hjelpe brukeren til å velge hvor han eller hun skal gå videre.
En god temaside bør derfor inneholde mer enn en liste over artikler. Den bør forklare hva fagområdet omfatter, organisere innholdet i forståelige undertemaer og gi korte beskrivelser som gjør det tydelig hva leseren finner bak hver lenke.
Fra hierarki til sammenheng
Tradisjonell informasjonsarkitektur beskrives ofte hierarkisk:
Nettsted → hovedtema → undertema → artikkel
Dette er fortsatt nyttig, men et moderne kunnskapsunivers er sjelden et rent tre.
Kunnskap krysser fagområder.
En artikkel om psykologisk trygghet kan for eksempel være relevant både for ledelse, innovasjon, organisasjonslæring og kunstig intelligens i arbeidslivet.
Derfor trenger et godt kunnskapsunivers både hierarki og forbindelser.
Temasiden gir hierarkiet.
Interne lenker skaper forbindelsene.
Temasiden som læringsarkitektur
Når temasider bygges bevisst, kan de også fungere som en form for læringsarkitektur. Leseren trenger ikke nødvendigvis møte innholdet i tilfeldig rekkefølge. Vi kan hjelpe vedkommende fra grunnleggende spørsmål til stadig dypere forståelse.
En temaside kan eksempelvis organiseres slik:
Hva er dette?
↓
Hvordan fungerer det?
↓
Hvorfor er det viktig?
↓
Hvordan brukes det?
↓
Hva bør jeg lære videre?
Dette gjør temasiden til mer enn navigasjon.
Den blir en pedagogisk struktur.
Temasider i møte med kunstig intelligens
Utviklingen innen kunstig intelligens gjør strukturert og tydelig innhold interessant av enda en grunn.
KI-systemer arbeider ikke med et nettsted på samme måte som et menneske som ser en meny og klikker seg rundt visuelt. Ulike systemer bruker forskjellige metoder for å hente, indeksere, analysere og representere informasjon.
Vi bør derfor være forsiktige med bastante påstander om at én bestemt sidestruktur automatisk gir bedre synlighet i KI-genererte svar.
Men et generelt prinsipp står sterkt:
Tydelig struktur gjør relasjonene i innholdet mer eksplisitte.
Beskrivende overskrifter, forståelige lenketekster, klare begreper og logiske forbindelser gjør innholdet mindre tvetydig – både for mennesker og for maskinelle systemer som forsøker å analysere det.
Den viktigste regelen
En temaside bør derfor aldri begynne med spørsmålet:
Hvordan får vi flest mulig klikk?
Den bør begynne med:
Hva trenger et menneske for å forstå dette fagområdet?
Når vi svarer godt på det spørsmålet, begynner vi å bygge noe langt mer verdifullt enn en samling nettsider.
Vi begynner å bygge kunnskapsarkitektur.
Artikkel eller temaside?
Vanlig artikkel | Temaside |
Svarer grundig på ett avgrenset spørsmål | Gir oversikt over et større fagområde |
Har ett tydelig hovedtema | Samler flere beslektede temaer og undertemaer |
Kan leses som en selvstendig tekst | Fungerer som inngang til mange artikler |
Går i dybden | Viser bredden og sammenhengene |
Leder gjerne videre til noen få relevante artikler | Leder systematisk videre til flere deler av fagområdet |
Har hovedvekt på forklaring | Kombinerer forklaring, struktur og navigasjon |
Er ett kunnskapselement | Organiserer flere kunnskapselementer |
Besvarer spørsmålet: «Hva betyr dette?» | Besvarer også: «Hvordan henger alt dette sammen?» |
Det siste punktet er kanskje det viktigste.
En god artikkel gir leseren kunnskap.
En god temaside gir leseren oversikt over kunnskapen.
Byggesteinene i en god temaside
Byggestein | Funksjon | Verdi for leseren |
Tydelig hovedtema | Definerer hva siden handler om | Gjør det raskt å forstå om innholdet er relevant |
God introduksjon | Forklarer fagområdet og hvorfor det er viktig | Gir nødvendig kontekst før leseren går videre |
Undertemaer | Deler et stort fagområde i mindre deler | Reduserer kompleksitet og skaper oversikt |
Logisk rekkefølge | Organiserer innholdet pedagogisk | Hjelper leseren fra grunnleggende forståelse til fordypning |
Korte beskrivelser | Forklarer hva hver artikkel inneholder | Gjør det enklere å velge neste steg |
Interne lenker | Knytter relevant kunnskap sammen | Gjør det mulig å utforske sammenhenger |
Fagtermer | Forklarer sentrale begreper | Gir større faglig presisjon og forståelse |
Videre lesning | Åpner for fordypning | Gjør temasiden til starten på en videre læringsreise |
Et viktig poeng
Temasiden bør altså ikke bygges rundt spørsmålet:
«Hvor mange artikler kan vi få plass til?»
Men rundt spørsmålet:
«Hvordan kan vi hjelpe leseren til å forstå dette fagområdet?»
Det er forskjellen mellom en lenkesamling og en kunnskapsstruktur.
Fagtermer
Norsk fagterm | Engelsk fagterm | Forklaring |
Temaside | Topic Page | En overordnet side som introduserer og organiserer et større fagområde, deler det inn i undertemaer og leder leseren videre til relevant fordypning. |
Informasjonsarkitektur | Information Architecture | Prinsipper og metoder for å organisere, strukturere og navngi informasjon slik at mennesker enklere kan finne, forstå og navigere i den. |
Innholdsklynge | Content Cluster / Topic Cluster | En gruppe faglig beslektede sider som behandler ulike deler av et større tema og kobles sammen gjennom en gjennomtenkt intern lenkestruktur. |
Hovedtema | Main Topic | Det overordnede fagområdet som temasiden skal organisere og forklare. |
Undertema | Subtopic | Et mer avgrenset område innenfor et hovedtema som gjør komplekse fagområder lettere å organisere og forstå. |
Taksonomi | Taxonomy | Et system for å klassifisere og gruppere innhold etter kategorier, temaer eller andre definerte egenskaper. |
Interne lenker | Internal Links | Lenker mellom sider på samme nettsted som hjelper brukeren å finne relatert kunnskap og gjør forbindelsene mellom innholdet tydeligere. |
Navigasjon | Navigation | Systemet som hjelper brukeren å bevege seg mellom ulike deler av et nettsted og finne ønsket informasjon. |
Innholdshierarki | Content Hierarchy | Den strukturelle organiseringen av innhold fra overordnede temaer til mer detaljerte undertemaer og enkeltartikler. |
Læringsarkitektur | Learning Architecture | En bevisst organisering av kunnskap og læringsressurser som hjelper mennesker å utvikle forståelse gjennom en logisk progresjon. |
Vi har bare så vidt begynt
Magne
Kompis...
Nå tror jeg at jeg skjønner forskjellen.
Vi lager ikke temasider for å få plass til flest mulig lenker.
Kompisen
Nei.
Vi lager dem for å hjelpe mennesker med å forstå hvordan kunnskapen henger sammen.
Magne
Så når vi har hundre artikler...
er ikke løsningen å lage en side med hundre lenker?
Kompisen
he he
Helst ikke.
Da har vi bare laget et nytt problem.
Magne
Vi må altså organisere dem.
Hovedtemaer.
Undertemaer.
Artikler.
Fagtermer.
Og naturlige veier videre.
Kompisen
Ja.
Da går vi fra å publisere innhold...
til å bygge kunnskap.
Magne
Men nå dukker det opp et nytt spørsmål.
Hvis vi organiserer kunnskapen i temasider...
hvordan bestemmer vi egentlig hvilke artikler som skal høre sammen?
Kompisen
Der begynner det virkelig å bli interessant.
For to artikler kan handle om forskjellige ting...
og likevel være faglig tett forbundet.
Magne
Som kontinuerlig læring og kunstig intelligens?
Kompisen
Ja.
Eller tillit og kundeopplevelse.
Innovasjon og psykologisk trygghet.
Digitalisering og organisasjonsutvikling.
Kunnskap følger ikke alltid menystrukturen på et nettsted.
Magne
Så vi trenger noe som kan vise disse forbindelsene?
Kompisen
Nettopp.
Vi må begynne å tenke mindre på sider som isolerte dokumenter...
og mer på relasjoner mellom kunnskapselementer.
Magne
Vent litt.
Nå begynner dette nesten å ligne et nettverk.
Kompisen
Det er akkurat det det er.
En temaside gir oss kartet.
Men bak kartet finnes et helt nettverk av begreper, spørsmål, artikler og forbindelser.
Magne
Og jeg har en mistanke om at kunstig intelligens kommer inn i bildet igjen nå.
Kompisen
he he
Den mistanken er nok riktig.
For når vi begynner å beskrive hva ting er og hvordan de henger sammen, beveger vi oss inn i et område som er svært interessant både for informasjonsarkitektur, søk og kunstig intelligens.
Magne
Så vi har egentlig ikke bare bygget en temaside?
Kompisen
Nei.
Vi har begynt å bygge strukturen bak kunnskapen.
Magne
Og den skal vi forstå mer av nå?
Kompisen
Selvfølgelig.
For kompis...
vi har bare så vidt begynt.
Anbefalt litteratur
Utviklingen innen kunstig intelligens går raskere enn kanskje noe annet fagområde i vår tid. Ingen enkelt bok kan gi alle svarene, men gode bøker kan gi et solid grunnlag for å forstå teknologien, mulighetene og utfordringene.
I KI-Kompis-serien anbefaler vi derfor et utvalg bøker som belyser kunstig intelligens fra ulike perspektiver – teknologi, strategi, ledelse, innovasjon, etikk, digitalisering og praktisk anvendelse. Samlet gir de en bredere forståelse av hvordan kunstig intelligens påvirker mennesker, virksomheter og samfunnet.
Klikk på bokikonet for å se hele litteraturoversikten med anbefalte bøker om kunstig intelligens.
Anbefalte bøker fra biblioteket vårt
The Coming Wave
Forfatter: Mustafa Suleyman
Kort omtale
The Coming Wave utforsker hvordan kunstig intelligens og andre gjennombruddsteknologier vil forandre arbeidslivet, næringslivet og samfunnet de neste tiårene. Mustafa Suleyman, en av grunnleggerne av DeepMind, kombinerer egne erfaringer fra KI-utvikling med analyser av teknologiens muligheter, risiko og betydning for fremtiden.
Hvorfor vi anbefaler boken
En av de viktigste bøkene om fremtidens kunstige intelligens. Boken gir et unikt innblikk i hvordan KI vil påvirke mennesker, virksomheter og samfunn – og hvorfor ansvarlig teknologiutvikling blir stadig viktigere.
Rebooting AI
Forfattere: Gary Marcus og Ernest Davis
Kort omtale
Rebooting AI utfordrer mange av mytene rundt kunstig intelligens. Forfatterne forklarer hva dagens KI faktisk kan gjøre, hvor begrensningene ligger, og hvorfor menneskelig dømmekraft fortsatt er avgjørende. Boken bygger bro mellom forskning, teknologi og praktisk anvendelse.
Hvorfor vi anbefaler boken
En tankevekkende bok som gir et balansert perspektiv på kunstig intelligens. Perfekt for deg som ønsker å forstå både styrkene og svakhetene ved dagens språkmodeller og KI-systemer.
Atlas of AI
Forfatter: Kate Crawford
Kort omtale
Atlas of AI viser at kunstig intelligens handler om langt mer enn algoritmer og teknologi. Kate Crawford utforsker hvordan data, energi, mennesker, politikk og økonomi henger sammen med utviklingen av kunstig intelligens. Boken setter KI inn i et større samfunnsperspektiv.
Hvorfor vi anbefaler boken
En viktig bok for alle som ønsker å forstå hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet. Den viser at KI ikke bare er teknologi – den handler også om mennesker, ressurser, makt, kunnskap og verdiskaping.
© 2025 - 2026 Portico Publish | Den usynlige kapitalen Personvern og bruk av nettstedet | Utviklet og driftet av Magne Bjella | Powered and secured by Wix
Kommentarer