Del 4 - Åpen innovasjon – Open Innovation
Oppdatert: 26. aug.
Når kunnskap, ideer og teknologi beveger seg på tvers av virksomhetens grenser
Ingen virksomhet har monopol på kunnskap. Forskning, teknologi, ideer og erfaring finnes hos medarbeidere, kunder, leverandører, universiteter, gründere, oppstartsbedrifter og andre virksomheter. Henry Chesbroughs teori om Open Innovation beskriver hvordan virksomheter bevisst kan åpne innovasjonsprosessen for kunnskapsstrømmer på tvers av organisatoriske grenser. Det handler både om å hente kunnskap utenfra og om å la egne ideer, teknologier og immaterielle verdier finne nye veier til anvendelse og marked.
Fra lukket til åpen innovasjon
Store deler av det 20. århundrets industrielle innovasjonsmodell var bygget rundt en relativt enkel forestilling.
Virksomheten forsket selv.
Den utviklet teknologien selv.
Den finansierte utviklingen selv.
Den beskyttet kunnskapen.
Den utviklet produktet.
Og dersom prosjektet lyktes, brakte virksomheten selv produktet ut i markedet.
Store selskaper bygget derfor omfattende forsknings- og utviklingsavdelinger. Kontroll over forskning, teknologi, patenter, produksjon og distribusjon kunne være en viktig konkurransefordel.
Denne modellen forsvant ikke.
Men forutsetningene rundt den begynte å forandre seg.
Kunnskap ble stadig mer distribuert. Universiteter og forskningsmiljøer fikk større betydning. Høyt utdannede medarbeidere beveget seg mellom virksomheter. Risikokapital gjorde det mulig å etablere nye teknologibedrifter. Leverandører utviklet stadig mer spesialisert kompetanse. Oppstartsbedrifter kunne kommersialisere teknologier som store selskaper ikke selv prioriterte.
Henry Chesbrough beskrev dette som en overgang fra en mer lukket innovasjonsmodell til det han kalte Open Innovation.
Da han lanserte begrepet i boken Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from Technology i 2003, var et grunnleggende poeng at verdifulle ideer ikke bare oppstår inne i virksomheten, og at ideer heller ikke nødvendigvis må kommersialiseres gjennom virksomhetens egne kanaler.
Det endrer innovasjonslogikken fundamentalt.
Henry Chesbrough – kunnskapen finnes også utenfor virksomheten
Chesbrough formulerte et enkelt, men kraftfullt utgangspunkt:
Ikke alle de dyktigste menneskene arbeider for din virksomhet.
Det betyr ikke at intern forskning og utvikling blir uviktig.
Tvert imot.
Virksomheten trenger betydelig egen kompetanse nettopp for å kunne forstå, vurdere, absorbere og kombinere kunnskap som kommer utenfra.
Men virksomheten bør ikke anta at alle de beste ideene nødvendigvis må oppstå internt.
Universiteter kan sitte på relevant forskning.
En leverandør kan ha utviklet en teknologi virksomheten selv mangler.
En kunde kan ha oppdaget et behov eller utviklet en løsning virksomheten ikke har sett.
En oppstartsbedrift kan arbeide med en teknologi som kan kombineres med virksomhetens eksisterende produkter.
En intern teknologi som ikke passer virksomhetens egen strategi, kan samtidig være svært verdifull i et annet marked.
Open Innovation handler derfor om å gjøre virksomhetens grenser mer gjennomtrengelige for relevante kunnskapsstrømmer.
Hva betyr Open Innovation?
Chesbroughs definisjon har utviklet seg.
I den tidlige formuleringen sto bruken av eksterne og interne ideer og alternative veier til markedet sentralt.
I 2006 formulerte Chesbrough Open Innovation som bevisste inn- og utgående kunnskapsstrømmer som både kan akselerere intern innovasjon og utvide markedene for ekstern anvendelse av innovasjon.
Senere ble definisjonen ytterligere presisert.
Chesbrough og Marcel Bogers beskrev i 2014 Open Innovation som en distribuert innovasjonsprosess basert på bevisst styrte kunnskapsstrømmer over organisatoriske grenser, gjennom både økonomiske og ikke-økonomiske mekanismer og i samsvar med organisasjonens forretningsmodell.
Denne utviklingen av definisjonen er viktig.
Open Innovation betyr ikke ganske enkelt:
«Vi samarbeider med andre.»
Det handler om hvordan virksomheten bevisst organiserer og anvender kunnskapsstrømmer over egne grenser som en del av innovasjonsprosessen.
Outside-in – kunnskap inn i virksomheten
Den mest intuitive formen for Open Innovation er å bringe kunnskap utenfra inn i virksomhetens innovasjonsarbeid.
Dette omtales ofte som outside-in eller inbound Open Innovation.
Kunnskapen kan komme fra mange steder:
universiteter og forskningsinstitutter, kunder, leverandører, oppstartsbedrifter, konsulenter, teknologipartnere, konkurrenter, innovasjonsmiljøer eller enkeltpersoner.
Virksomheten kan kjøpe teknologi.
Den kan lisensiere patenter.
Den kan inngå forskningssamarbeid.
Den kan investere i eller kjøpe en oppstartsbedrift.
Den kan gjennomføre innovasjonskonkurranser.
Den kan arbeide sammen med leverandører.
Den kan invitere kunder inn i utviklingsprosessen.
Fellesnevneren er ikke samarbeidsformen.
Fellesnevneren er at ekstern kunnskap bevisst bringes inn og kombineres med virksomhetens egne ressurser og kompetanse.
Dette krever imidlertid noe av virksomheten selv.
Det hjelper lite å ha tilgang til verdens beste forskning dersom organisasjonen ikke klarer å forstå eller anvende den.
Åpenhet erstatter derfor ikke intern kompetanse.
Den gjør intern kompetanse enda viktigere.
Inside-out – når kunnskapen beveger seg ut
Dette er den delen av Open Innovation som ofte blir glemt.
En virksomhet kan ha utviklet teknologi, patenter eller kunnskap som den av forskjellige grunner ikke selv kommersialiserer.
Kanskje teknologien ikke passer virksomhetens eksisterende forretningsmodell.
Kanskje markedet er for lite.
Kanskje andre prosjekter prioriteres.
Kanskje teknologien har større verdi i en helt annen bransje.
I en lukket innovasjonsmodell kan resultatet være at kunnskapen blir liggende ubrukt.
Open Innovation åpner for andre muligheter.
Teknologien kan lisensieres.
Patenter kan selges eller lisensieres.
En ny virksomhet kan skilles ut.
Andre aktører kan få mulighet til å kommersialisere teknologien.
Det betyr at virksomheten ikke nødvendigvis må spørre:
Hvordan kan vi selv få denne ideen til markedet?
Den kan også spørre:
Hvem kan skape verdi av denne kunnskapen dersom vi ikke gjør det selv?
Dette er inside-out eller outbound Open Innovation.
Coupled Open Innovation – når kunnskapen beveger seg begge veier
I praksis kombineres ofte inn- og utgående kunnskapsstrømmer.
Virksomheter kan inngå strategiske partnerskap, forskningssamarbeid, joint ventures eller andre samarbeidsformer der kunnskap og teknologi beveger seg mellom partene.
Dette omtales gjerne som en coupled process.
Her blir innovasjon mindre lineær.
En virksomhet kan bidra med teknologi.
En annen kan bidra med markedsadgang.
Et universitet kan bidra med forskning.
En leverandør kan bidra med produksjonskompetanse.
Kunder kan bidra med innsikt og erfaring.
Investorer kan bidra med kapital og nettverk.
Innovasjonen utvikles dermed gjennom et system av komplementære ressurser snarere enn innenfor én enkelt organisasjon.
Open Innovation er ikke det samme som crowdsourcing
Også her må vi rydde i begrepene.
Open Innovation brukes noen ganger som samlebetegnelse på enhver aktivitet der mennesker utenfor virksomheten bidrar med ideer.
Det blir for bredt.
Crowdsourcing kan være én mekanisme som brukes i en åpen innovasjonsprosess.
Det samme kan hackathons, innovasjonskonkurranser, forskningssamarbeid, corporate venture capital, lisensiering, strategiske partnerskap og samarbeid med oppstartsbedrifter være.
Men ingen av disse aktivitetene er alene en definisjon av Open Innovation.
Det avgjørende er hvordan kunnskap beveger seg over organisatoriske grenser og hvordan virksomheten organiserer, integrerer og utnytter disse kunnskapsstrømmene.
Open Innovation betyr heller ikke at alt skal være åpent
Ordet «open» kan være misvisende.
Open Innovation innebærer ikke at virksomheten skal offentliggjøre all kunnskap.
Det betyr heller ikke at patenter og andre immaterielle rettigheter blir irrelevante.
Tvert imot kan kontroll over immaterielle rettigheter være avgjørende for at kunnskap skal kunne deles, lisensieres og kommersialiseres på en kontrollert måte.
Virksomheten må bestemme:
Hva skal utvikles internt?
Hva kan utvikles sammen med andre?
Hvilken kunnskap skal kjøpes?
Hva skal lisensieres?
Hva bør beskyttes?
Hva kan deles?
Og hvilken kunnskap kan skape større verdi utenfor virksomheten enn innenfor den?
Open Innovation er derfor ikke fravær av grenser.
Det handler om bevisst styring av grensene.
Tre reelle eksempler
Procter & Gamble – Connect + Develop
Et av de mest kjente eksemplene på Open Innovation er Procter & Gambles Connect + Develop.
Virksomheten utviklet en systematisk tilnærming til å lete etter ideer, teknologier og løsninger utenfor egne forsknings- og utviklingsmiljøer.
Poenget var ikke å avvikle intern FoU.
Det var å koble den interne kompetansen til et langt større eksternt kunnskapsunivers.
Eksterne innovatører, leverandører, forskere og teknologimiljøer kunne sitte på løsninger som kunne kombineres med P&Gs markeder, merkevarer og kommersielle ressurser.
Dette illustrerer et grunnprinsipp i outside-in Open Innovation:
Virksomhetens innovasjonsevne bestemmes ikke bare av hvor mye kunnskap den eier, men også av hvor godt den finner og anvender kunnskap den ikke eier.
LEGO Ideas
LEGO gir et annet interessant eksempel.
Gjennom LEGO Ideas kan brukere utvikle og foreslå konsepter til nye LEGO-sett. Forslag som oppnår tilstrekkelig støtte, kan vurderes av virksomheten og i enkelte tilfeller utvikles til kommersielle produkter.
Her beveger ideer seg fra brukerne og inn i virksomhetens innovasjonsprosess.
Men LEGO tilfører samtidig egne ressurser: designkompetanse, produksjon, kvalitetssikring, merkevare, distribusjon og markedsføring.
Eksemplet illustrerer derfor noe viktig:
Ekstern kunnskap erstatter ikke virksomheten.
Verdien oppstår gjennom kombinasjonen av ekstern kreativitet og interne ressurser.
Det gir samtidig en naturlig forbindelse til Eric von Hippels forskning på brukerinnovasjon, som vi kommer tilbake til senere i serien.
Universiteter, bioteknologi og legemiddelutvikling
Legemiddel- og bioteknologisektoren illustrerer Open Innovation på systemnivå.
Ny behandling kan bygge på grunnforskning ved universiteter, offentlig finansiert forskning, patenter, bioteknologiske oppstartsbedrifter, venturekapital, klinisk kompetanse og store legemiddelselskapers kapasitet til utvikling, testing, regulatoriske prosesser, produksjon og distribusjon.
Ingen enkelt aktør behøver å kontrollere hele kunnskapskjeden.
Innovasjonen kan bevege seg gjennom et økosystem der forskjellige aktører bidrar med ulike former for kapital og kompetanse.
Dette gjør sektoren særlig interessant i sammenheng med både innovasjon og verdiskaping.
Not Invented Here – når organisasjonen blir sin egen barriere
En av de kulturelle utfordringene Chesbrough har fremhevet, er det som gjerne omtales som Not Invented Here-syndromet.
Ideer som kommer utenfra, kan møte motstand nettopp fordi de kommer utenfra.
Medarbeidere og fagmiljøer kan ha investert betydelig identitet, kompetanse og prestisje i egne løsninger.
En ekstern teknologi kan derfor oppfattes som en trussel.
Men dersom virksomheten automatisk foretrekker egne ideer fremfor bedre eksterne løsninger, reduseres verdien av den tilgjengelige kunnskapen.
Chesbrough har derfor understreket at overgangen til Open
Innovation også krever kulturell endring.
Virksomheten må kunne være faglig sterk og samtidig erkjenne:
Noen andre kan ha funnet en bedre løsning.
Åpen innovasjon stiller større krav til organisasjonen
Det kan være fristende å tro at Open Innovation gjør innovasjon enklere.
På enkelte områder kan den gjøre det motsatte.
Når antallet potensielle kunnskapskilder øker, må virksomheten bli bedre til å:
finne relevant kunnskap,
vurdere kvaliteten,
forstå hva som faktisk passer virksomhetens behov,
integrere ekstern og intern kompetanse,
avklare immaterielle rettigheter,
bygge tillit mellom partnere,
koordinere samarbeid,
og avgjøre hvordan verdiene skal fordeles.
Forskning på Open Innovation har derfor i økende grad undersøkt nettopp organisering og styring av grensene mellom virksomheter. Chesbrough og Bogers' senere definisjon legger eksplisitt vekt på at kunnskapsstrømmene skal være purposively managed – de må håndteres med hensikt.
Å åpne døren er ikke nok.
Virksomheten må vite hva den leter etter, hva den kan bidra med og hvordan kunnskapen skal omsettes til innovasjon.
Open Innovation og verdiskaping
Her får vi en av de sterkeste broene mellom Innovasjon-serien og
Verdiskaping-serien.
Open Innovation viser svært tydelig hvorfor verdiskaping sjelden kan forstås som resultatet av én enkelt aktør.
Et universitet kan utvikle kunnskap.
En gründer kan oppdage en kommersiell anvendelse.
En investor kan finansiere utviklingen.
En etablert virksomhet kan bidra med produksjon.
En offentlig aktør kan finansiere forskning eller utvikle infrastruktur.
En leverandør kan tilføre spesialisert kompetanse.
Kunder og brukere kan bidra med problemer, erfaringer og ideer.
Når ressursene kombineres, kan det oppstå verdier som ingen av aktørene kunne skapt alene.
Open Innovation gir oss derfor et konkret innovasjonsteoretisk perspektiv på et hovedpoeng i Verdiskaping-serien:
Verdiskaping skjer i økosystemer.
Men teorien introduserer samtidig et nytt spørsmål.
Det er forskjell på å skape verdi og å fange verdi.
Flere aktører kan bidra til å skape den samlede verdien, samtidig som fordelingen av den økonomiske gevinsten bestemmes av blant annet forretningsmodeller, immaterielle rettigheter, markedsmakt og komplementære ressurser. Forskning på distribuert innovasjon peker nettopp på spenningen mellom verdiskaping og aktørenes evne til å tilegne seg deler av verdien.
Open Innovation, digitalisering og e-handel
Digitalisering har redusert kostnadene ved å finne, dele og kombinere kunnskap på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.
Utviklere kan bygge tjenester på eksterne API-er.
Virksomheter kan bruke skytjenester utviklet av andre.
Nettbutikker kan integrere eksterne betalings-, logistikk-, søke- og analyseplattformer.
Programvare kan utvikles gjennom omfattende økosystemer av virksomheter og individuelle utviklere.
Kunstig intelligens forsterker denne utviklingen ytterligere.
Men også her må vi være presise.
Bruk av ekstern teknologi er ikke automatisk Open Innovation.
Det interessante oppstår når eksterne kunnskapsressurser bevisst inngår i virksomhetens innovasjonsprosess og kombineres med egne ressurser for å utvikle eller kommersialisere nye eller vesentlig forbedrede løsninger.
Dermed kobles Open Innovation direkte til nettstedets fagområder digitalisering, KI, e-handel, kundeopplevelse og verdiskaping.
Open Innovation betyr ikke at virksomheten blir mindre viktig
Det kan høres paradoksalt ut.
Hvis kunnskapen finnes overalt, hvorfor trenger vi da virksomheten?
Svaret er at distribuert kunnskap gjør evnen til å kombinere kunnskap stadig viktigere.
Virksomheten må forstå kundene.
Den må kunne vurdere teknologien.
Den må ha kompetanse til å absorbere kunnskapen.
Den må kunne organisere samarbeidet.
Den må finansiere utviklingen.
Den må utvikle en fungerende forretningsmodell.
Og den må bringe løsningen frem til anvendelse.
Open Innovation reduserer derfor ikke nødvendigvis betydningen av intern kompetanse.
Den endrer hva kompetansen skal brukes til.
Fra forestillingen:
«Vi må kunne finne opp alt selv.»
til:
«Vi må være dyktige nok til å forstå hvilken kunnskap vi trenger, hvor den finnes, hvordan den kan kombineres med vår egen – og hvordan den kan omsettes til verdi.»
En presis definisjon
På bakgrunn av Chesbroughs opprinnelige arbeider og den senere videreutviklingen med Bogers bruker vi følgende arbeidsdefinisjon i denne serien:
Åpen innovasjon er en distribuert innovasjonsprosess der en organisasjon bevisst styrer relevante kunnskapsstrømmer over egne organisatoriske grenser for å styrke innovasjon og realisere verdi gjennom interne eller eksterne veier til anvendelse og marked.
Det betyr at Open Innovation kan omfatte kunnskap som beveger seg:
utenfra og inn, innenfra og ut, eller begge veier samtidig.
Og det betyr at åpen innovasjon ikke er det motsatte av intern innovasjon.
Den bygger på en annen erkjennelse:
Virksomheten kan skape mer ved å kombinere det den selv vet med det andre vet.
Kort fortalt
Henry Chesbrough ga innovasjonsforskningen et språk for en utvikling som allerede var blitt stadig tydeligere:
Kunnskap er distribuert.
De beste ideene finnes ikke nødvendigvis innenfor virksomhetens egne vegger.
Og en god idé behøver ikke nødvendigvis nå markedet gjennom virksomheten som først utviklet den.
Open Innovation handler derfor ikke først og fremst om å være «åpen».
Det handler om bevisst å organisere kunnskapsstrømmer på tvers av grenser.
Det er også grunnen til at mennesker, relasjoner og kompetanse blir så viktige.
For kunnskap beveger seg ikke mellom organisasjoner av seg selv.
Mennesker finner den, deler den, forstår den, kombinerer den og omsetter den til innovasjon og verdiskaping.
Og dermed er vi klare for neste store spørsmål i serien:
Fra teori til praksis – BI, Oxford og San Francisco
Open Innovation passer særlig godt sammen med erfaringene fra Innovasjon og kommersialisering ved BI, fordi innovasjon og kommersialisering nettopp handler om hvordan kunnskap, mennesker, teknologi, kapital og marked kan kobles sammen.
Oxford representerer en annen del av kunnskapsøkosystemet: universitetet og forskningsmiljøenes rolle i utvikling og spredning av kunnskap.
Og San Francisco og Silicon Valley illustrerer hvordan universiteter, teknologiselskaper, gründere, investorer og kompetansemiljøer kan inngå i større innovasjonsøkosystemer.
Ingen av disse miljøene viser at all innovasjon må være åpen.
De viser noe viktigere:
Innovasjon skjer ofte gjennom forbindelser mellom mennesker og organisasjoner som besitter forskjellige deler av kunnskapen som trengs.
Anbefalt litteratur
Innovasjon er et omfattende forskningsfelt som har utviklet seg gjennom bidrag fra økonomi, strategi, organisasjonsteori, entreprenørskap, teknologi og forskning på mennesker og organisasjoner. For den som ønsker å gå dypere inn i teoriene og begrepene som behandles i denne serien, finnes det en rekke sentrale originalarbeider og fagbøker.
Blant de viktigste bidragene finner vi Joseph A. Schumpeters arbeider om innovasjon, entreprenørskap og kreativ destruksjon, Peter F. Druckers forskning og tekster om systematisk innovasjon, Clayton M. Christensens teori om disruptiv innovasjon og Henry Chesbroughs arbeider om Open Innovation. Eric von Hippels forskning på brukerinnovasjon og lead users gir viktige perspektiver på brukernes rolle, mens James G. March, Michael Tushman og Charles O'Reilly har hatt stor betydning for forståelsen av exploration, exploitation og organisatorisk ambideksteritet.
Teresa Amabiles forskning på kreativitet og organisasjoner og Amy Edmondsons forskning på læring og psykologisk trygghet bidrar til forståelsen av de menneskelige og organisatoriske forutsetningene for innovasjon. OECD og Eurostats Oslo Manual er samtidig en sentral internasjonal referanse for hvordan innovasjon defineres, klassifiseres og måles.
Gjennom de enkelte fagartiklene i Innovasjon-serien presenteres relevant litteratur og forskning mer detaljert. Målet er å gå tilbake til sentrale originalkilder der det er mulig, samtidig som nyere forskning brukes til å vise hvordan teoriene har utviklet seg, blitt utfordret og anvendes i dag.
The Innovator's Solution: Creating and Sustaining Successful Growth
Forfattere: Clayton M. Christensen og Michael E. Raynor
Kort omtale
I denne oppfølgeren til The Innovator's Dilemma viser Clayton Christensen hvordan virksomheter kan omsette innovasjonsteori til praktisk strategi. Boken forklarer hvordan selskaper kan identifisere nye vekstmuligheter, utvikle disruptive innovasjoner og bygge organisasjoner som lykkes i markeder preget av raske endringer.
Hvorfor vi anbefaler boken
Mens The Innovator's Dilemma forklarer hvorfor etablerte virksomheter ofte blir utfordret, gir The Innovator's Solution konkrete råd om hvordan de kan møte utfordringene. Boken er derfor et naturlig neste steg for alle som ønsker å forstå innovasjon, strategi og langsiktig verdiskaping.
The Innovator's DNA: Mastering the Five Skills of Disruptive Innovators
Forfattere: Jeff Dyer, Hal Gregersen og Clayton M. Christensen
Kort omtale
Hva kjennetegner mennesker som skaper banebrytende innovasjoner? Forfatterne identifiserer fem sentrale ferdigheter – observasjon, spørsmål, eksperimentering, nettverksbygging og assosiasjon – som går igjen hos verdens mest innovative ledere og gründere.
Hvorfor vi anbefaler boken
Denne boken flytter fokuset fra organisasjoner til menneskene bak innovasjonen. Den viser at kreativitet og nyskaping kan utvikles gjennom bevisst trening og erfaring. Perspektivene harmonerer godt med filosofien bak Den usynlige kapitalen, hvor menneskelig kompetanse og nysgjerrighet er den viktigste drivkraften for utvikling.
Competing Against Luck: The Story of Innovation and Customer Choice
Forfattere: Clayton M. Christensen, Taddy Hall, Karen Dillon og David S. Duncan
Kort omtale
I denne boken videreutvikler Clayton Christensen teorien om Jobs to Be Done – tanken om at kunder ikke først og fremst kjøper produkter, men "ansetter" dem for å løse konkrete behov. Gjennom praktiske eksempler viser forfatterne hvordan virksomheter kan utvikle produkter og tjenester som treffer kundenes virkelige utfordringer.
Hvorfor vi anbefaler boken
For alle som arbeider med kundeopplevelser, tjenestedesign og innovasjon er dette en av de mest innsiktsfulle bøkene som er skrevet. Den minner oss om at verdiskaping alltid starter med å forstå menneskene vi utvikler løsninger for – et grunnleggende prinsipp i Den usynlige kapitalen.
The Innovator's Dilemma: When New Technologies Cause Great Firms to Fail
Forfatter: Clayton M. Christensen
Kort omtale
The Innovator's Dilemma regnes som en av de mest innflytelsesrike bøkene om innovasjon og teknologisk endring. Clayton M. Christensen introduserer teorien om disruptiv innovasjon og forklarer hvorfor selv de mest vellykkede virksomhetene kan mislykkes når nye teknologier og forretningsmodeller utfordrer etablerte markeder. Gjennom en rekke eksempler viser han hvordan selskaper ofte fokuserer på dagens kunder og gradvise forbedringer, samtidig som de overser innovasjoner som senere endrer hele bransjer.
Hvorfor vi anbefaler boken
Dette er en av bøkene som har hatt størst betydning for moderne innovasjonstenkning. Da jeg først leste den, ga den et helt nytt perspektiv på hvorfor noen virksomheter lykkes med omstilling, mens andre blir hengende etter – selv om de ledes godt. Innsikten har vært en viktig del av min egen forståelse av digitalisering, innovasjon og endringsledelse, og mange av refleksjonene i Den usynlige kapitalen bygger på tankene Clayton Christensen presenterer i denne klassikeren. Boken er like relevant i dag, i møte med kunstig intelligens og digital transformasjon, som da den ble utgitt.
Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from Technology
Forfatter: Henry Chesbrough
Kort omtale
Henry Chesbrough introduserte begrepet Open Innovation og endret måten mange virksomheter tenker om forskning og utvikling. Han viser hvordan selskaper kan skape mer innovasjon gjennom samarbeid med kunder, universiteter, oppstartsbedrifter, leverandører og andre eksterne partnere.
Hvorfor vi anbefaler boken
Open Innovation har hatt stor innflytelse på moderne innovasjonstenkning og var også et viktig tema under seminarene i Oxford og San Francisco. Boken viser hvorfor fremtidens verdiskaping skjer i samspill mellom mennesker, virksomheter og kunnskapsmiljøer – ikke innenfor lukkede organisasjoner alene.
Blue Ocean Strategy: How to Create Uncontested Market Space and Make the Competition Irrelevant
Forfattere: W. Chan Kim og Renée Mauborgne
Kort omtale
Blue Ocean Strategy utfordrer virksomheter til å flytte oppmerksomheten bort fra hard konkurranse og i stedet skape nye markeder med liten eller ingen konkurranse. Forfatterne presenterer strategier og modeller som hjelper organisasjoner med å utvikle innovative produkter, tjenester og forretningsmodeller.
Hvorfor vi anbefaler boken
Denne boken har inspirert ledere over hele verden til å tenke nytt om strategi og innovasjon. I stedet for å konkurrere om de samme kundene viser den hvordan virksomheter kan skape ny verdi gjennom kreativitet og differensiering. Perspektivene passer svært godt sammen med temaene innovasjon, digitalisering og langsiktig verdiskaping i Den usynlige kapitalen.
Outside Innovation: How Your Customers Will Co-Design Your Company's Future
Forfattere: Patricia B. Seybold
Kort omtale
Patricia Seybold viser hvordan virksomheter kan skape bedre produkter og tjenester ved å involvere kundene aktivt i innovasjonsprosessen. Boken beskriver hvordan dialog, samskaping og tett samarbeid med brukerne kan gi bedre løsninger og sterkere konkurransekraft.
Hvorfor vi anbefaler boken
Kundene sitter ofte med den viktigste innsikten om hvordan produkter og tjenester kan forbedres. Denne boken understreker betydningen av å lytte, involvere og lære av brukerne – et perspektiv som går igjen i mange av artiklene på Den usynlige kapitalen. Innovasjon skjer sjelden alene; den skapes i samspillet mellom mennesker.
Blown to Bits: How the New Economics of Information Transforms Strategy
Forfattere: Philip Evans og Thomas S. Wurster
Kort omtale
Denne boken analyserer hvordan digital informasjon endrer konkurranseforhold, markeder og forretningsstrategier. Forfatterne forklarer hvordan internett bryter ned etablerte strukturer og skaper nye muligheter for virksomheter som evner å tenke annerledes.
Hvorfor vi anbefaler boken
Selv om boken ble skrevet tidlig i internettrevolusjonen, beskriver den mange av utviklingstrekkene som fortsatt preger næringslivet. Den gir et verdifullt perspektiv på hvordan digitalisering påvirker verdikjeder, konkurranse og innovasjon – temaer som står sentralt i Den usynlige kapitalen.
Wikinomics: How Mass Collaboration Changes Everything
Forfattere: Don Tapscott og Anthony D. Williams
Kort omtale
Wikinomics viser hvordan åpenhet, deling og samarbeid på tvers av organisasjoner skaper nye former for innovasjon og verdiskaping. Gjennom en rekke internasjonale eksempler beskriver forfatterne hvordan digitale nettverk gjør det mulig å utvikle produkter, tjenester og kunnskap i fellesskap.
Hvorfor vi anbefaler boken
Denne boken var banebrytende da den kom, og mange av idéene har senere blitt en naturlig del av den digitale hverdagen. Perspektivene om samarbeid, kunnskapsdeling og åpne innovasjonsprosesser harmonerer svært godt med filosofien bak Den usynlige kapitalen, hvor mennesker og nettverk står i sentrum for verdiskapingen.
The Competitive Strategy: Techniques for Analyzing Industries and Competitors
Forfatter/forfattere: Forfatter: Michael E. Porter
Kort omtale
Competitive Strategy er Michael E. Porters klassiske verk om hvordan virksomheter kan forstå konkurransen de befinner seg i og utvikle en posisjon som gir grunnlag for langsiktig lønnsomhet. Porter flytter oppmerksomheten fra den enkelte konkurrenten til strukturen i hele bransjen og viser hvordan konkurransen påvirkes av kunder, leverandører, nye aktører, substitutter og rivaliseringen mellom eksisterende virksomheter. Dette danner grunnlaget for det som senere er blitt kjent som Porters Five Forces. Boken handler samtidig om hvordan virksomheten kan velge en konkurransestrategi på bakgrunn av denne analysen. Den etablerte dermed et analytisk språk for strategi som har fått stor betydning for både forskning, undervisning og praktisk strategiarbeid.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Competitive Strategy fordi den gir det analytiske fundamentet for mye av tankegangen Porter senere videreutvikler i What Is Strategy?. Skal en virksomhet velge en unik strategisk posisjon, må den også forstå konkurransekreftene, bransjestrukturen og hvilke forhold som påvirker muligheten til å skape og beholde verdi. Boken er særlig nyttig fordi den minner oss om at strategi ikke bare handler om interne mål, planer og ambisjoner. Strategi må utvikles i møte med kunder, konkurrenter, leverandører, teknologi og strukturelle endringer i markedet. Sammen med What Is Strategy? gir boken derfor et langt rikere bilde: Først må virksomheten forstå konkurransearenaen. Deretter må den velge hvordan den skal være annerledes.
Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance
Forfatter/forfattere: Forfatter: Michael E. Porter
Kort omtale
I Competitive Advantage flytter Porter analysen fra bransjen og inn i selve virksomheten. Hovedspørsmålet er hvordan konkurransefortrinn faktisk blir skapt. Et av bokens viktigste bidrag er verdikjeden, der virksomheten forstås som et system av aktiviteter som samlet utvikler, produserer, markedsfører, leverer og støtter et produkt eller en tjeneste. Konkurransefortrinn kan derfor ikke forstås bare gjennom produkter eller overordnede strategier; man må undersøke aktivitetene som skaper kostnader, differensiering og verdi. Denne forståelsen blir senere helt sentral i Porters argumentasjon om strategisk fit: aktivitetene må ikke bare være gode hver for seg, men passe sammen og forsterke hverandre.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Competitive Advantage fordi den bringer strategien helt ned til stedet der verdiene faktisk skapes: i aktivitetene virksomheten utfører. Det gjør boken særlig relevant sammen med What Is Strategy?. Når Porter i 1996 argumenterer for at strategi består i å utføre andre aktiviteter enn konkurrentene, eller utføre lignende aktiviteter på andre måter, bygger dette videre på tankegangen han utviklet her. For vårt perspektiv på verdiskaping er dette spesielt interessant. Verdier oppstår ikke fordi virksomheten har formulert en strategi på et dokument, men gjennom mennesker, kompetanse, teknologi, prosesser, samarbeid og aktiviteter som samlet gjør virksomheten i stand til å skape noe kundene verdsetter. Boken gir derfor en viktig forbindelse mellom strategi, konkurransefortrinn og faktisk verdiskaping.
The Competitive Advantage of Nations
Forfatter/forfattere: Forfatter: Michael E. Porter
Kort omtale
I The Competitive Advantage of Nations løfter Porter perspektivet fra virksomheten til land, regioner og næringsmiljøer. Boken bygger på omfattende studier av konkurranseevnen i ti ledende handelsnasjoner og undersøker hvorfor enkelte land og næringsklynger lykkes spesielt godt innen bestemte næringer. Et sentralt utgangspunkt er at nasjonal velstand ikke bare er noe et land arver gjennom naturressurser eller andre gitte forutsetninger. Den skapes, og produktivitet, innovasjon, kompetanse, konkurranse og kvaliteten på omgivelsene virksomhetene opererer i blir avgjørende. Porter utvikler her også den kjente diamantmodellen for å forklare hvordan ulike nasjonale og regionale forhold kan virke sammen og stimulere konkurransekraft.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler The Competitive Advantage of Nations fordi Porter her utvider strategiperspektivet til selve økosystemet rundt virksomheten. Verdiskaping skjer ikke i et vakuum. Virksomheter utvikles i samfunn med utdanning, forskning, infrastruktur, kapital, leverandører, krevende kunder, konkurrerende virksomheter og offentlige institusjoner. Dermed blir boken særlig interessant for forståelsen av verdiskaping som et samspill mellom mennesker, virksomheter og samfunn. Den gir også et viktig korrektiv til forestillingen om at et lands konkurransekraft hovedsakelig kan forstås gjennom lave kostnader eller tilgang på naturressurser. Innovasjon, produktivitet og evnen til kontinuerlig utvikling står langt mer sentralt i Porters forklaring.
Understanding Michael Porter: The Essential Guide to Competition and Strategy
Forfatter: Joan Magretta
Kort omtale
Understanding Michael Porter samler og forklarer de viktigste delene av Michael Porters strategitenkning i én tilgjengelig helhet. Joan Magretta arbeidet selv med strategi i Harvard Business Review og organiserer Porters ideer rundt to grunnleggende spørsmål: Hva er konkurranse, og hva er strategi? Hun forklarer blant annet Five Forces, konkurransefortrinn, verdikjeden, verdiskaping, trade-offs, fit og strategisk kontinuitet. Dermed blir forbindelsen mellom Porters forskjellige arbeider tydeligere enn når begrepene studeres hver for seg. Boken inneholder også et intervju med Porter.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Understanding Michael Porter fordi den hjelper leseren med å se helheten i Porters strategiforståelse. Porter blir ofte redusert til Five Forces eller noen få modeller som brukes isolert. Magretta viser hvorfor dette blir for enkelt. Konkurranse, verdiskaping, strategisk posisjonering, trade-offs, aktivitetssystemer, fit og kontinuitet henger sammen. Det gjør boken til et spesielt godt supplement etter å ha lest What Is Strategy?. Den gjør det lettere å forstå hvorfor Porter ikke betrakter strategi som en plan eller en samling mål, men som et sammenhengende system av valg om hvordan virksomheten skal skape verdi og konkurrere over tid.
HBR's 10 Must Reads on Strategy
Forfattere: Harvard Business Review, Michael E. Porter, W. Chan Kim, Renée A. Mauborgne og flere
Kort omtale
HBR's 10 Must Reads on Strategy samler noen av Harvard Business Reviews mest innflytelsesrike tekster om strategi. Den opprinnelige samlingen fra 2011 har Michael E. Porters What Is Strategy? som hovedartikkel og setter den sammen med arbeider om blant annet konkurransekrefter, Blue Ocean Strategy, virksomhetens visjon, forretningsmodeller, strategigjennomføring og Balanced Scorecard. Resultatet er ikke én samlet strategiteori, men flere perspektiver på hvordan virksomheter kan utvikle, formulere og gjennomføre strategi.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler HBR's 10 Must Reads on Strategy fordi den setter Porter inn i en bredere strategifaglig sammenheng. Etter å ha lest What Is Strategy? blir det interessant å møte andre sentrale perspektiver og se hvor de utfyller, utfordrer eller viderefører Porters forståelse. Samlingen viser også hvorfor strategi ikke kan reduseres til én modell. Konkurranseposisjon, valg, innovasjon, forretningsmodell, gjennomføring, prioriteringer og måling må ses i sammenheng. For leseren som ønsker å gå videre fra Porter og inn i strategifaget mer generelt, er dette derfor en svært god inngang.
Creating a Learning Society: A New Approach to Growth, Development, and Social Progress
Forfatter: Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald
Kort omtale:
Creating a Learning Society undersøker hvordan kunnskap, læring og teknologisk utvikling bidrar til økonomisk vekst og langsiktig verdiskaping. Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald utfordrer forestillingen om at økonomisk utvikling først og fremst handler om å akkumulere mer fysisk kapital. De argumenterer for at samfunnets evne til å skape, spre og ta i bruk kunnskap er avgjørende for produktivitetsvekst og økt levestandard. Et sentralt poeng er at læring ikke bare skjer i skoler og universiteter. Den skjer også i virksomheter, gjennom arbeid, produksjon, innovasjon og samspill mellom mennesker og organisasjoner. Kunnskap kan dessuten spre seg fra én virksomhet og én del av økonomien til andre.
Boken gir dermed et viktig perspektiv på hvorfor menneskelig kapital, kompetanse, innovasjon og læring må forstås som sentrale deler av et samfunns evne til å skape verdier over tid.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Creating a Learning Society fordi den utvider forståelsen av hva som ligger bak økonomisk verdiskaping.
Maskiner, teknologi og finanskapital er viktige, men de skaper ikke produktivitetsvekst alene. Bak utviklingen står mennesker som lærer, utvikler kunnskap, forbedrer arbeidsprosesser, deler erfaringer og finner nye løsninger.
Dette gjør boken særlig relevant for Den usynlige kapitalen og vårt perspektiv på verdiskaping: En betydelig del av samfunnets verdiskapende kapasitet finnes i kunnskapen, kompetansen og læringsevnen til menneskene som deltar i økonomien.
Stiglitz og Greenwald gir dermed et faglig fundament for en av de viktigste sammenhengene i moderne verdiskaping:
The Value of Everything: Making and Taking in the Global Economy
Forfatter: Mariana Mazzucato
Kort omtale
I The Value of Everything stiller Mariana Mazzucato et grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig verdi – og hvem skaper den? Mazzucato går tilbake til økonomifagets historiske diskusjoner om verdi og viser hvordan forståelsen av verdiskaping har endret seg. Hun utfordrer forestillingen om at høy inntekt, høy pris eller stor fortjeneste nødvendigvis betyr at tilsvarende store verdier er blitt skapt. Et av bokens viktigste bidrag er skillet mellom verdiskaping og verdiuttak. Mazzucato undersøker blant annet finanssektoren, legemiddelindustrien, innovasjon og offentlig sektor og argumenterer for at vi må bli bedre til å skille mellom aktiviteter som faktisk skaper nye verdier, og aktiviteter som først og fremst henter ut verdier som allerede er skapt.
Boken utfordrer samtidig den tradisjonelle forestillingen om at privat sektor skaper verdiene mens offentlig sektor hovedsakelig bruker eller omfordeler dem. Innovasjon og økonomisk utvikling oppstår ofte gjennom et komplekst samspill mellom offentlige investeringer, forskning, virksomheter, kapital og mennesker.
The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations
Forfatter: Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel
Kort omtale
The Power of Creative Destruction handler om en av de viktigste drivkreftene bak langsiktig økonomisk vekst: innovasjon.
Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel bygger videre på Joseph Schumpeters klassiske idé om «kreativ destruksjon» – prosessen der nye teknologier, virksomheter, produkter og ideer utfordrer og erstatter eksisterende løsninger.
Men boken handler ikke bare om at det gamle forsvinner. Forfatterne undersøker hvorfor noen økonomier klarer å skape kontinuerlig innovasjon og produktivitetsvekst, mens andre stagnerer. Konkurranse, entreprenørskap, forskning, utdanning, institusjoner og offentlig politikk blir dermed viktige deler av forklaringen.
Kreativ destruksjon har samtidig en kostnad. Nye teknologier og virksomheter skaper muligheter og arbeidsplasser, men kan også gjøre eksisterende kompetanse, arbeidsoppgaver og forretningsmodeller mindre relevante. Utfordringen blir derfor å skape samfunn som både fremmer innovasjon og gjør mennesker i stand til å delta i omstillingen.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler The Power of Creative Destruction fordi den viser hvorfor innovasjon er en grunnleggende motor for verdiskaping.
Verdiskaping handler ikke bare om å produsere mer av det vi allerede produserer. Den oppstår også når mennesker utvikler nye ideer, teknologi og arbeidsmåter som gjør oss i stand til å løse oppgaver bedre enn tidligere.
Dette gjør boken spesielt relevant for Den usynlige kapitalen. Bak innovasjonen finnes mennesker med kunnskap, kompetanse, kreativitet og erfaring. Men Aghions perspektiv viser samtidig at menneskelig kapital må inngå i et større system der konkurranse, institusjoner, forskning, investeringer og politikk legger forholdene til rette for at nye ideer faktisk kan bli til økonomisk og samfunnsmessig utvikling.
Boken gir dermed en viktig sammenheng i vår forståelse av verdiskaping:
Kunnskap → nye ideer → innovasjon → produktivitetsvekst → langsiktig verdiskaping.
Institutions, Institutional Change and Economic Performance
Forfatter: Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel
Kort omtale
Institutions, Institutional Change and Economic Performance er et av Douglass C. Norths viktigste verk om hvorfor noen samfunn lykkes bedre enn andre med å skape økonomisk utvikling over tid.
North flytter oppmerksomheten fra tradisjonelle produksjonsfaktorer som kapital og arbeidskraft til institusjonene som former hvordan mennesker, virksomheter og myndigheter handler og samarbeider. Institusjoner er samfunnets formelle og uformelle spilleregler – blant annet lover, regler, normer, tradisjoner og etablerte måter å organisere samhandling på.
Disse spillereglene påvirker insentivene mennesker og organisasjoner møter. Dermed påvirker de også investeringer, kunnskapsutvikling, samarbeid, transaksjonskostnader og hvilke økonomiske aktiviteter som vokser fram.
North viser samtidig at institusjoner utvikles over tid. Historien betyr derfor noe: Dagens økonomiske muligheter påvirkes av institusjonelle valg og utviklingsbaner som kan strekke seg langt tilbake i tid.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Institutions, Institutional Change and Economic Performance fordi den forklarer en avgjørende side ved verdiskaping som lett blir usynlig:
Verdiskaping trenger gode spilleregler.
Mennesker kan ha kunnskap. Virksomheter kan ha kapital. Entreprenører kan ha gode ideer. Et samfunn kan ha naturressurser og avansert teknologi. Men resultatene påvirkes også av institusjonene som bestemmer hvordan mennesker kan samarbeide, investere, konkurrere, inngå avtaler og utvikle virksomheter.
Det gjør North særlig interessant for vår forståelse av tillit som en del av den usynlige kapitalen. Tillit er ikke det samme som institusjoner, men stabile spilleregler, troverdige avtaler og velfungerende institusjoner kan redusere usikkerhet og gjøre økonomisk samhandling enklere.
North gir oss dermed enda en viktig del av verdiskapingsbildet:
Institusjoner → forutsigbarhet og insentiver → samarbeid og investeringer → produktiv aktivitet → langsiktig verdiskaping.
© 2025 - 2026 Portico Publish | Den usynlige kapitalen Personvern og bruk av nettstedet | Utviklet og driftet av Magne Bjella | Powered and secured by Wix
Kommentarer