Del 1 - Hva er innovasjon?
Oppdatert: 26. aug.
Fra idé og oppfinnelse til implementering, anvendelse og verdiskaping
Innovasjon brukes om alt fra nye produkter og teknologiske gjennombrudd til forbedrede tjenester, arbeidsprosesser og forretningsmodeller. Men ikke alt som er nytt, er innovasjon. En idé er ikke nødvendigvis en innovasjon. En oppfinnelse er heller ikke automatisk en innovasjon. Gjennom arbeider fra Joseph Schumpeter og Peter Drucker til dagens internasjonale definisjoner i OECDs Oslo Manual har forståelsen utviklet seg, men ett skille er avgjørende: Innovasjon krever at noe nytt eller vesentlig forbedret beveger seg fra idé og utvikling til faktisk anvendelse.
Innovasjon er et fagbegrep
Ordet innovasjon brukes i dag så bredt at det lett mister presisjon. Virksomheter omtaler seg som innovative. Nye ideer presenteres som innovasjoner. Ny teknologi beskrives som innovasjon før noen har tatt den i bruk. Kreative prosesser, utviklingsprosjekter og eksperimenter blir også ofte plassert under samme overskrift.
I innovasjonsforskningen er begrepet mer presist.
Innovasjon handler om noe nytt eller vesentlig forbedret, men nyhet alene er ikke tilstrekkelig. Det må også foreligge en overgang fra idé, kunnskap eller utviklingsarbeid til en løsning som faktisk er gjort tilgjengelig eller tatt i bruk.
Dette skillet gjør det mulig å skille innovasjon fra flere beslektede begreper.
En idé er en forestilling om noe som kan gjøres.
Kreativitet handler om evnen til å utvikle nye og relevante ideer.
En oppfinnelse kan være en ny teknisk løsning, metode eller konstruksjon.
En prototype kan demonstrere hvordan en mulig løsning fungerer.
Innovasjonsaktiviteter kan omfatte forskning, utvikling, testing, finansiering, design og kommersialisering med sikte på å frembringe innovasjon.
Men først når en ny eller vesentlig forbedret løsning er implementert, beveger vi oss over til innovasjon i den betydningen som blant annet brukes i moderne internasjonal innovasjonsstatistikk.
Forskjellen er grunnleggende.
Innovasjon handler ikke bare om å skape noe nytt. Den handler om å få det nye over i anvendelse.
Joseph Schumpeter – innovasjon som nye kombinasjoner
Joseph Alois Schumpeter er en av de viktigste skikkelsene i utviklingen av moderne innovasjonsteori.
Allerede tidlig på 1900-tallet beskrev han økonomisk utvikling som noe mer enn gradvis vekst innenfor eksisterende strukturer. Utvikling kunne oppstå når entreprenører gjennomførte nye kombinasjoner av ressurser, kunnskap, produkter og produksjonsmåter.
Schumpeters innovasjonsforståelse var derfor betydelig bredere enn teknologiske oppfinnelser.
Han beskrev nye kombinasjoner som kunne omfatte introduksjon av nye varer eller nye kvaliteter ved varer, nye produksjonsmetoder, åpning av nye markeder, nye forsyningskilder og nye måter å organisere virksomhet eller industri på.
Det sentrale var gjennomføringen av den nye kombinasjonen.
Dette gir oss et viktig skille mellom oppfinneren og innovatøren. Oppfinneren kan utvikle ny kunnskap eller teknologi. Innovatøren sørger for at kunnskapen kombineres med andre ressurser og bringes inn i økonomisk og praktisk aktivitet.
Schumpeters perspektiv gjør dermed innovasjon til en drivkraft i økonomisk utvikling.
I senere arbeider ble dette knyttet til hans berømte beskrivelse av kreativ destruksjon: økonomisk utvikling skaper ikke bare nye virksomheter, produkter og markeder. Den kan samtidig svekke eller ødelegge verdien av eksisterende teknologier, kompetanser, produkter og forretningsmodeller. Innovasjon kan derfor både skape og destruere verdi.
Peter Drucker – innovasjon kan arbeides med systematisk
Peter F. Drucker representerer en annen viktig utvikling i innovasjonstenkningen.
Der populærkulturen ofte fremstiller innovasjon som resultatet av den geniale oppfinnerens plutselige idé, argumenterte Drucker for at innovasjon kan behandles som en systematisk disiplin.
Innovasjonsmuligheter kan søkes etter, analyseres og bearbeides.
Drucker identifiserte blant annet uventede hendelser, misforhold, prosessbehov, endringer i bransjer og markeder, demografiske endringer, endrede oppfatninger og ny kunnskap som kilder til innovasjonsmuligheter.
Perspektivet er viktig fordi det flytter innovasjon bort fra forestillingen om at virksomheter først og fremst trenger spesielt kreative enkeltmennesker.
Menneskelig kreativitet er viktig, men innovasjon krever også observasjon, kunnskap, analyse, organisering, prioritering, eksperimentering og gjennomføring.
Dermed blir innovasjon også et ledelses- og organisasjonsspørsmål.
Virksomheter kan utvikle større eller mindre innovasjonsevne avhengig av hvordan de arbeider med kunnskap, mennesker, kunder, teknologi, eksperimentering og endringer i omgivelsene.
Oslo Manual – en operasjonell definisjon av innovasjon
Når innovasjon skal undersøkes statistisk på tvers av virksomheter, bransjer og land, holder det ikke å beskrive innovasjon som «nye ideer» eller «nye måter å gjøre ting på».
Begrepet må kunne avgrenses og måles.
OECD og Eurostats Oslo Manual har derfor fått en sentral rolle i den internasjonale forståelsen og målingen av innovasjon.
I Oslo Manual 2018 defineres en innovasjon som et nytt eller forbedret produkt eller en ny eller forbedret prosess, eller en kombinasjon av disse, som skiller seg vesentlig fra aktørens tidligere produkter eller prosesser, og som enten er gjort tilgjengelig for potensielle brukere eller tatt i bruk.
Denne definisjonen inneholder flere viktige kriterier.
For det første må det foreligge nyhet eller forbedring.
For det andre må forskjellen være vesentlig. Små rutinemessige endringer er ikke tilstrekkelige.
For det tredje vurderes nyheten i utgangspunktet i forhold til den aktuelle aktørens tidligere produkter eller prosesser. Innovasjonen trenger derfor ikke nødvendigvis være ny for hele verden.
For det fjerde – og kanskje viktigst – kreves implementering.
Et produkt må være gjort tilgjengelig for potensielle brukere. En prosess må være tatt i bruk.
Dermed etableres en tydelig grense mellom innovasjon og idé, oppfinnelse eller prototype.
Hvor nytt må noe være?
Dette er et av de mest interessante spørsmålene i innovasjonsbegrepet.
En vanlig forestilling er at innovasjon må innebære noe verden aldri tidligere har sett. Det er ikke nødvendig etter Oslo Manual-definisjonen.
En løsning kan være ny for virksomheten uten å være ny for markedet eller verden.
Dersom en virksomhet tar i bruk en vesentlig forbedret prosess som allerede brukes av andre virksomheter, kan dette fortsatt være en innovasjon for virksomheten som implementerer den.
Dette betyr at innovasjon og diffusjon kan henge sammen.
Innovasjonssystemer utvikles ikke bare fordi noen er først. Store økonomiske og samfunnsmessige verdier kan oppstå når kunnskap, teknologi og arbeidsmåter sprer seg og tas i bruk av mange.
Samtidig må det finnes en nedre grense.
Rutinemessige oppdateringer, identisk utskifting av utstyr eller mindre estetiske endringer er normalt ikke innovasjoner. Forskjellen fra det eksisterende må være vesentlig i den aktuelle sammenhengen.
Det betyr også at innovasjon alltid har et referansepunkt.
Spørsmålet er ikke bare:
Er dette nytt?
Det riktige spørsmålet er:
Nytt sammenlignet med hva – og for hvem?
En idé er ikke en innovasjon
Dette skillet er så viktig at det fortjener å gjentas.
En organisasjon kan ha hundrevis av gode ideer uten å ha gjennomført én eneste innovasjon.
Et forskningsprosjekt kan produsere ny kunnskap.
En designer kan utvikle et nytt konsept.
En ingeniør kan konstruere en prototype.
En medarbeider kan finne en bedre arbeidsmåte.
En kunde kan identifisere et behov virksomheten aldri tidligere har forstått.
Alt dette kan være starten på innovasjon.
Men dersom ideen aldri utvikles, løsningen aldri tas i bruk eller produktet aldri gjøres tilgjengelig for brukere, har innovasjonen ikke blitt realisert.
Dette er også grunnen til at det er nyttig å skille mellom innovasjon og innovasjonsaktivitet.
En virksomhet kan arbeide seriøst med innovasjon uten at alle prosjektene lykkes. Forskning, eksperimenter, prototyper og utviklingsprosjekter kan avsluttes uten implementering.
Det gjør ikke aktivitetene verdiløse.
Tvert imot kan mislykkede forsøk skape kunnskap som senere bidrar til andre innovasjoner.
Men faglig bør vi være presise:
Innovasjonsarbeid er ikke nødvendigvis det samme som realisert innovasjon.
Innovasjon behøver ikke være en suksess
Et annet viktig skille er mellom innovasjon og vellykket innovasjon.
At noe oppfyller kriteriene for innovasjon, betyr ikke at det nødvendigvis skaper økonomisk suksess.
Et nytt produkt kan introduseres på markedet og mislykkes.
En ny arbeidsprosess kan implementeres uten å gi den produktivitetsforbedringen virksomheten forventet.
En digital tjeneste kan være innovativ og samtidig bli avvist av kundene.
Dette er viktig fordi innovasjon innebærer usikkerhet.
Resultatet kan ikke alltid være kjent på forhånd. Hvis vi bare kaller de vellykkede løsningene innovasjoner, risikerer vi å definere begrepet ut fra resultatet i ettertid.
Innovasjon og verdiskaping henger derfor tett sammen, men de er ikke det samme begrepet.
Innovasjon og verdiskaping
Her møter Innovasjon-serien fagserien om Verdiskaping.
Innovasjon kan være en svært viktig mekanisme for verdiskaping. Nye produkter kan gi kundene større nytte. Nye tjenester kan gjøre tidligere utilgjengelige løsninger tilgjengelige. Nye arbeidsprosesser kan frigjøre tid og kompetanse. Nye behandlingsmetoder kan forbedre helse. Nye offentlige tjenester kan gi innbyggere bedre tilbud. Nye forretningsmodeller kan skape markeder som tidligere ikke eksisterte.
Men verdiskapingen oppstår ikke fordi vi setter merkelappen innovasjon på noe.
Den oppstår gjennom konsekvensene av at innovasjonen blir tatt i bruk.
Det gir oss en viktig sammenheng:
Kunnskap og erfaring kan skape ideer. Ideer kan utvikles til løsninger. Løsninger kan implementeres som innovasjoner. Innovasjoner kan skape verdi når de gjør noe bedre, muliggjør noe nytt eller løser problemer på måter som mennesker, virksomheter eller samfunn faktisk har nytte av.
Dermed blir mennesker sentrale gjennom hele prosessen.
Mennesker utvikler kunnskap. Mennesker oppdager problemer. Mennesker skaper ideer. Mennesker vurderer risiko. Mennesker samarbeider. Mennesker investerer. Mennesker implementerer løsninger. Og mennesker bruker, vurderer og videreutvikler resultatene.
Innovasjon er derfor også en del av historien om verdiskapende mennesker.
Innovasjon i praksis – tre enkle eksempler
Et nytt legemiddel som bare eksisterer som et lovende forskningsresultat, er ennå ikke nødvendigvis en innovasjon. Når kunnskapen utvikles videre til en behandling som godkjennes, gjøres tilgjengelig og tas i bruk, har den beveget seg fra forskning og oppfinnelse mot innovasjon.
En ny digital bestillingsløsning som tegnes og testes internt, er et utviklingsprosjekt. Når løsningen tas i bruk og endrer hvordan virksomheten håndterer bestillinger, kan den representere en forretningsprosessinnovasjon.
En arbeidsmetode som allerede er vanlig i én bransje, kan være ny for en virksomhet i en annen. Dersom den representerer en vesentlig endring fra virksomhetens tidligere praksis og faktisk implementeres, kan også dette være innovasjon.
Eksemplene viser hvorfor innovasjon ikke bare handler om spektakulære teknologiske gjennombrudd.
Innovasjon kan være verdensny.
Men den kan også være ny for den organisasjonen som tar den i bruk.
Innovasjon, e-handel og digitalisering
Digitalisering gir et godt eksempel på hvorfor begrepene må holdes fra hverandre.
Å digitalisere noe er ikke automatisk innovasjon.
Å erstatte papir med et digitalt dokument kan være digitalisering uten at det innebærer en vesentlig innovasjon. Å etablere en nettbutikk er heller ikke nødvendigvis innovasjon bare fordi salget skjer digitalt.
Men digital teknologi kan muliggjøre innovasjoner.
E-handel har blant annet bidratt til nye kundegrensesnitt, distribusjonsformer, betalingsløsninger, forretningsmodeller og måter å kombinere fysiske og digitale kanaler på. Kunstig intelligens åpner på tilsvarende måte nye muligheter for analyse, kunnskapsarbeid, kundeinteraksjon og automatisering.
Teknologien er da ikke nødvendigvis innovasjonen i seg selv.
Innovasjonen ligger i hvordan teknologien kombineres med mennesker, kunnskap, prosesser og behov – og faktisk tas i bruk.
En presis arbeidsdefinisjon
På bakgrunn av innovasjonsforskningen og den operasjonelle definisjonen i Oslo Manual kan vi bruke følgende arbeidsdefinisjon gjennom denne fagserien:
Innovasjon er implementeringen av et nytt eller vesentlig forbedret produkt, en tjeneste, en prosess eller en kombinasjon av disse, som representerer en betydelig forskjell fra det aktøren tidligere tilbød eller gjorde, og som gjennom anvendelse kan skape eller endre verdi.
Den siste formuleringen er viktig.
Vi sier kan skape verdi, ikke må skape verdi.
Innovasjon innebærer usikkerhet. Ikke alle innovasjoner lykkes. Ikke all verdi kan måles økonomisk. Og en innovasjon kan skape verdi for enkelte samtidig som den reduserer verdi for andre.
Dermed har vi også etablert utgangspunktet for resten av serien.
Vi vet nå hva innovasjon er.
Neste spørsmål blir:
➜ Del 2 Hvor stor må endringen være – og hva skiller inkrementell innovasjon fra radikal innovasjon?
Fra teori til praksis – BI, Oxford og San Francisco
Forståelsen av innovasjon utvikles ikke bare gjennom én teori eller én fagbok. Innovasjon ligger i skjæringspunktet mellom forskning, teknologi, økonomi, mennesker, organisasjoner, kunder og praktisk gjennomføring.
På Den usynlige kapitalen knyttes denne faglige utforskningen også til erfaringene fra Innovasjon og kommersialisering ved BI, faglige seminarer i Oxford og studiereiser og seminarer i San Francisco.
Disse erfaringene erstatter ikke forskningen. De gir en annen dimensjon: muligheten til å se hvordan teorier om innovasjon møter virksomheter, teknologimiljøer, entreprenører, markeder og mennesker i praksis.
Anbefalt litteratur
Innovasjon er et omfattende forskningsfelt som har utviklet seg gjennom bidrag fra økonomi, strategi, organisasjonsteori, entreprenørskap, teknologi og forskning på mennesker og organisasjoner. For den som ønsker å gå dypere inn i teoriene og begrepene som behandles i denne serien, finnes det en rekke sentrale originalarbeider og fagbøker.
Blant de viktigste bidragene finner vi Joseph A. Schumpeters arbeider om innovasjon, entreprenørskap og kreativ destruksjon, Peter F. Druckers forskning og tekster om systematisk innovasjon, Clayton M. Christensens teori om disruptiv innovasjon og Henry Chesbroughs arbeider om Open Innovation. Eric von Hippels forskning på brukerinnovasjon og lead users gir viktige perspektiver på brukernes rolle, mens James G. March, Michael Tushman og Charles O'Reilly har hatt stor betydning for forståelsen av exploration, exploitation og organisatorisk ambideksteritet.
Teresa Amabiles forskning på kreativitet og organisasjoner og Amy Edmondsons forskning på læring og psykologisk trygghet bidrar til forståelsen av de menneskelige og organisatoriske forutsetningene for innovasjon. OECD og Eurostats Oslo Manual er samtidig en sentral internasjonal referanse for hvordan innovasjon defineres, klassifiseres og måles.
Gjennom de enkelte fagartiklene i Innovasjon-serien presenteres relevant litteratur og forskning mer detaljert. Målet er å gå tilbake til sentrale originalkilder der det er mulig, samtidig som nyere forskning brukes til å vise hvordan teoriene har utviklet seg, blitt utfordret og anvendes i dag.
The Innovator's Solution: Creating and Sustaining Successful Growth
Forfattere: Clayton M. Christensen og Michael E. Raynor
Kort omtale
I denne oppfølgeren til The Innovator's Dilemma viser Clayton Christensen hvordan virksomheter kan omsette innovasjonsteori til praktisk strategi. Boken forklarer hvordan selskaper kan identifisere nye vekstmuligheter, utvikle disruptive innovasjoner og bygge organisasjoner som lykkes i markeder preget av raske endringer.
Hvorfor vi anbefaler boken
Mens The Innovator's Dilemma forklarer hvorfor etablerte virksomheter ofte blir utfordret, gir The Innovator's Solution konkrete råd om hvordan de kan møte utfordringene. Boken er derfor et naturlig neste steg for alle som ønsker å forstå innovasjon, strategi og langsiktig verdiskaping.
The Innovator's DNA: Mastering the Five Skills of Disruptive Innovators
Forfattere: Jeff Dyer, Hal Gregersen og Clayton M. Christensen
Kort omtale
Hva kjennetegner mennesker som skaper banebrytende innovasjoner? Forfatterne identifiserer fem sentrale ferdigheter – observasjon, spørsmål, eksperimentering, nettverksbygging og assosiasjon – som går igjen hos verdens mest innovative ledere og gründere.
Hvorfor vi anbefaler boken
Denne boken flytter fokuset fra organisasjoner til menneskene bak innovasjonen. Den viser at kreativitet og nyskaping kan utvikles gjennom bevisst trening og erfaring. Perspektivene harmonerer godt med filosofien bak Den usynlige kapitalen, hvor menneskelig kompetanse og nysgjerrighet er den viktigste drivkraften for utvikling.
Competing Against Luck: The Story of Innovation and Customer Choice
Forfattere: Clayton M. Christensen, Taddy Hall, Karen Dillon og David S. Duncan
Kort omtale
I denne boken videreutvikler Clayton Christensen teorien om Jobs to Be Done – tanken om at kunder ikke først og fremst kjøper produkter, men "ansetter" dem for å løse konkrete behov. Gjennom praktiske eksempler viser forfatterne hvordan virksomheter kan utvikle produkter og tjenester som treffer kundenes virkelige utfordringer.
Hvorfor vi anbefaler boken
For alle som arbeider med kundeopplevelser, tjenestedesign og innovasjon er dette en av de mest innsiktsfulle bøkene som er skrevet. Den minner oss om at verdiskaping alltid starter med å forstå menneskene vi utvikler løsninger for – et grunnleggende prinsipp i Den usynlige kapitalen.
The Innovator's Dilemma: When New Technologies Cause Great Firms to Fail
Forfatter: Clayton M. Christensen
Kort omtale
The Innovator's Dilemma regnes som en av de mest innflytelsesrike bøkene om innovasjon og teknologisk endring. Clayton M. Christensen introduserer teorien om disruptiv innovasjon og forklarer hvorfor selv de mest vellykkede virksomhetene kan mislykkes når nye teknologier og forretningsmodeller utfordrer etablerte markeder. Gjennom en rekke eksempler viser han hvordan selskaper ofte fokuserer på dagens kunder og gradvise forbedringer, samtidig som de overser innovasjoner som senere endrer hele bransjer.
Hvorfor vi anbefaler boken
Dette er en av bøkene som har hatt størst betydning for moderne innovasjonstenkning. Da jeg først leste den, ga den et helt nytt perspektiv på hvorfor noen virksomheter lykkes med omstilling, mens andre blir hengende etter – selv om de ledes godt. Innsikten har vært en viktig del av min egen forståelse av digitalisering, innovasjon og endringsledelse, og mange av refleksjonene i Den usynlige kapitalen bygger på tankene Clayton Christensen presenterer i denne klassikeren. Boken er like relevant i dag, i møte med kunstig intelligens og digital transformasjon, som da den ble utgitt.
Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from Technology
Forfatter: Henry Chesbrough
Kort omtale
Henry Chesbrough introduserte begrepet Open Innovation og endret måten mange virksomheter tenker om forskning og utvikling. Han viser hvordan selskaper kan skape mer innovasjon gjennom samarbeid med kunder, universiteter, oppstartsbedrifter, leverandører og andre eksterne partnere.
Hvorfor vi anbefaler boken
Open Innovation har hatt stor innflytelse på moderne innovasjonstenkning og var også et viktig tema under seminarene i Oxford og San Francisco. Boken viser hvorfor fremtidens verdiskaping skjer i samspill mellom mennesker, virksomheter og kunnskapsmiljøer – ikke innenfor lukkede organisasjoner alene.
Blue Ocean Strategy: How to Create Uncontested Market Space and Make the Competition Irrelevant
Forfattere: W. Chan Kim og Renée Mauborgne
Kort omtale
Blue Ocean Strategy utfordrer virksomheter til å flytte oppmerksomheten bort fra hard konkurranse og i stedet skape nye markeder med liten eller ingen konkurranse. Forfatterne presenterer strategier og modeller som hjelper organisasjoner med å utvikle innovative produkter, tjenester og forretningsmodeller.
Hvorfor vi anbefaler boken
Denne boken har inspirert ledere over hele verden til å tenke nytt om strategi og innovasjon. I stedet for å konkurrere om de samme kundene viser den hvordan virksomheter kan skape ny verdi gjennom kreativitet og differensiering. Perspektivene passer svært godt sammen med temaene innovasjon, digitalisering og langsiktig verdiskaping i Den usynlige kapitalen.
Outside Innovation: How Your Customers Will Co-Design Your Company's Future
Forfattere: Patricia B. Seybold
Kort omtale
Patricia Seybold viser hvordan virksomheter kan skape bedre produkter og tjenester ved å involvere kundene aktivt i innovasjonsprosessen. Boken beskriver hvordan dialog, samskaping og tett samarbeid med brukerne kan gi bedre løsninger og sterkere konkurransekraft.
Hvorfor vi anbefaler boken
Kundene sitter ofte med den viktigste innsikten om hvordan produkter og tjenester kan forbedres. Denne boken understreker betydningen av å lytte, involvere og lære av brukerne – et perspektiv som går igjen i mange av artiklene på Den usynlige kapitalen. Innovasjon skjer sjelden alene; den skapes i samspillet mellom mennesker.
Blown to Bits: How the New Economics of Information Transforms Strategy
Forfattere: Philip Evans og Thomas S. Wurster
Kort omtale
Denne boken analyserer hvordan digital informasjon endrer konkurranseforhold, markeder og forretningsstrategier. Forfatterne forklarer hvordan internett bryter ned etablerte strukturer og skaper nye muligheter for virksomheter som evner å tenke annerledes.
Hvorfor vi anbefaler boken
Selv om boken ble skrevet tidlig i internettrevolusjonen, beskriver den mange av utviklingstrekkene som fortsatt preger næringslivet. Den gir et verdifullt perspektiv på hvordan digitalisering påvirker verdikjeder, konkurranse og innovasjon – temaer som står sentralt i Den usynlige kapitalen.
Wikinomics: How Mass Collaboration Changes Everything
Forfattere: Don Tapscott og Anthony D. Williams
Kort omtale
Wikinomics viser hvordan åpenhet, deling og samarbeid på tvers av organisasjoner skaper nye former for innovasjon og verdiskaping. Gjennom en rekke internasjonale eksempler beskriver forfatterne hvordan digitale nettverk gjør det mulig å utvikle produkter, tjenester og kunnskap i fellesskap.
Hvorfor vi anbefaler boken
Denne boken var banebrytende da den kom, og mange av idéene har senere blitt en naturlig del av den digitale hverdagen. Perspektivene om samarbeid, kunnskapsdeling og åpne innovasjonsprosesser harmonerer svært godt med filosofien bak Den usynlige kapitalen, hvor mennesker og nettverk står i sentrum for verdiskapingen.
The Competitive Strategy: Techniques for Analyzing Industries and Competitors
Forfatter/forfattere: Forfatter: Michael E. Porter
Kort omtale
Competitive Strategy er Michael E. Porters klassiske verk om hvordan virksomheter kan forstå konkurransen de befinner seg i og utvikle en posisjon som gir grunnlag for langsiktig lønnsomhet. Porter flytter oppmerksomheten fra den enkelte konkurrenten til strukturen i hele bransjen og viser hvordan konkurransen påvirkes av kunder, leverandører, nye aktører, substitutter og rivaliseringen mellom eksisterende virksomheter. Dette danner grunnlaget for det som senere er blitt kjent som Porters Five Forces. Boken handler samtidig om hvordan virksomheten kan velge en konkurransestrategi på bakgrunn av denne analysen. Den etablerte dermed et analytisk språk for strategi som har fått stor betydning for både forskning, undervisning og praktisk strategiarbeid.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Competitive Strategy fordi den gir det analytiske fundamentet for mye av tankegangen Porter senere videreutvikler i What Is Strategy?. Skal en virksomhet velge en unik strategisk posisjon, må den også forstå konkurransekreftene, bransjestrukturen og hvilke forhold som påvirker muligheten til å skape og beholde verdi. Boken er særlig nyttig fordi den minner oss om at strategi ikke bare handler om interne mål, planer og ambisjoner. Strategi må utvikles i møte med kunder, konkurrenter, leverandører, teknologi og strukturelle endringer i markedet. Sammen med What Is Strategy? gir boken derfor et langt rikere bilde: Først må virksomheten forstå konkurransearenaen. Deretter må den velge hvordan den skal være annerledes.
Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance
Forfatter/forfattere: Forfatter: Michael E. Porter
Kort omtale
I Competitive Advantage flytter Porter analysen fra bransjen og inn i selve virksomheten. Hovedspørsmålet er hvordan konkurransefortrinn faktisk blir skapt. Et av bokens viktigste bidrag er verdikjeden, der virksomheten forstås som et system av aktiviteter som samlet utvikler, produserer, markedsfører, leverer og støtter et produkt eller en tjeneste. Konkurransefortrinn kan derfor ikke forstås bare gjennom produkter eller overordnede strategier; man må undersøke aktivitetene som skaper kostnader, differensiering og verdi. Denne forståelsen blir senere helt sentral i Porters argumentasjon om strategisk fit: aktivitetene må ikke bare være gode hver for seg, men passe sammen og forsterke hverandre.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Competitive Advantage fordi den bringer strategien helt ned til stedet der verdiene faktisk skapes: i aktivitetene virksomheten utfører. Det gjør boken særlig relevant sammen med What Is Strategy?. Når Porter i 1996 argumenterer for at strategi består i å utføre andre aktiviteter enn konkurrentene, eller utføre lignende aktiviteter på andre måter, bygger dette videre på tankegangen han utviklet her. For vårt perspektiv på verdiskaping er dette spesielt interessant. Verdier oppstår ikke fordi virksomheten har formulert en strategi på et dokument, men gjennom mennesker, kompetanse, teknologi, prosesser, samarbeid og aktiviteter som samlet gjør virksomheten i stand til å skape noe kundene verdsetter. Boken gir derfor en viktig forbindelse mellom strategi, konkurransefortrinn og faktisk verdiskaping.
The Competitive Advantage of Nations
Forfatter/forfattere: Forfatter: Michael E. Porter
Kort omtale
I The Competitive Advantage of Nations løfter Porter perspektivet fra virksomheten til land, regioner og næringsmiljøer. Boken bygger på omfattende studier av konkurranseevnen i ti ledende handelsnasjoner og undersøker hvorfor enkelte land og næringsklynger lykkes spesielt godt innen bestemte næringer. Et sentralt utgangspunkt er at nasjonal velstand ikke bare er noe et land arver gjennom naturressurser eller andre gitte forutsetninger. Den skapes, og produktivitet, innovasjon, kompetanse, konkurranse og kvaliteten på omgivelsene virksomhetene opererer i blir avgjørende. Porter utvikler her også den kjente diamantmodellen for å forklare hvordan ulike nasjonale og regionale forhold kan virke sammen og stimulere konkurransekraft.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler The Competitive Advantage of Nations fordi Porter her utvider strategiperspektivet til selve økosystemet rundt virksomheten. Verdiskaping skjer ikke i et vakuum. Virksomheter utvikles i samfunn med utdanning, forskning, infrastruktur, kapital, leverandører, krevende kunder, konkurrerende virksomheter og offentlige institusjoner. Dermed blir boken særlig interessant for forståelsen av verdiskaping som et samspill mellom mennesker, virksomheter og samfunn. Den gir også et viktig korrektiv til forestillingen om at et lands konkurransekraft hovedsakelig kan forstås gjennom lave kostnader eller tilgang på naturressurser. Innovasjon, produktivitet og evnen til kontinuerlig utvikling står langt mer sentralt i Porters forklaring.
Understanding Michael Porter: The Essential Guide to Competition and Strategy
Forfatter: Joan Magretta
Kort omtale
Understanding Michael Porter samler og forklarer de viktigste delene av Michael Porters strategitenkning i én tilgjengelig helhet. Joan Magretta arbeidet selv med strategi i Harvard Business Review og organiserer Porters ideer rundt to grunnleggende spørsmål: Hva er konkurranse, og hva er strategi? Hun forklarer blant annet Five Forces, konkurransefortrinn, verdikjeden, verdiskaping, trade-offs, fit og strategisk kontinuitet. Dermed blir forbindelsen mellom Porters forskjellige arbeider tydeligere enn når begrepene studeres hver for seg. Boken inneholder også et intervju med Porter.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Understanding Michael Porter fordi den hjelper leseren med å se helheten i Porters strategiforståelse. Porter blir ofte redusert til Five Forces eller noen få modeller som brukes isolert. Magretta viser hvorfor dette blir for enkelt. Konkurranse, verdiskaping, strategisk posisjonering, trade-offs, aktivitetssystemer, fit og kontinuitet henger sammen. Det gjør boken til et spesielt godt supplement etter å ha lest What Is Strategy?. Den gjør det lettere å forstå hvorfor Porter ikke betrakter strategi som en plan eller en samling mål, men som et sammenhengende system av valg om hvordan virksomheten skal skape verdi og konkurrere over tid.
HBR's 10 Must Reads on Strategy
Forfattere: Harvard Business Review, Michael E. Porter, W. Chan Kim, Renée A. Mauborgne og flere
Kort omtale
HBR's 10 Must Reads on Strategy samler noen av Harvard Business Reviews mest innflytelsesrike tekster om strategi. Den opprinnelige samlingen fra 2011 har Michael E. Porters What Is Strategy? som hovedartikkel og setter den sammen med arbeider om blant annet konkurransekrefter, Blue Ocean Strategy, virksomhetens visjon, forretningsmodeller, strategigjennomføring og Balanced Scorecard. Resultatet er ikke én samlet strategiteori, men flere perspektiver på hvordan virksomheter kan utvikle, formulere og gjennomføre strategi.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler HBR's 10 Must Reads on Strategy fordi den setter Porter inn i en bredere strategifaglig sammenheng. Etter å ha lest What Is Strategy? blir det interessant å møte andre sentrale perspektiver og se hvor de utfyller, utfordrer eller viderefører Porters forståelse. Samlingen viser også hvorfor strategi ikke kan reduseres til én modell. Konkurranseposisjon, valg, innovasjon, forretningsmodell, gjennomføring, prioriteringer og måling må ses i sammenheng. For leseren som ønsker å gå videre fra Porter og inn i strategifaget mer generelt, er dette derfor en svært god inngang.
Creating a Learning Society: A New Approach to Growth, Development, and Social Progress
Forfatter: Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald
Kort omtale:
Creating a Learning Society undersøker hvordan kunnskap, læring og teknologisk utvikling bidrar til økonomisk vekst og langsiktig verdiskaping. Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald utfordrer forestillingen om at økonomisk utvikling først og fremst handler om å akkumulere mer fysisk kapital. De argumenterer for at samfunnets evne til å skape, spre og ta i bruk kunnskap er avgjørende for produktivitetsvekst og økt levestandard. Et sentralt poeng er at læring ikke bare skjer i skoler og universiteter. Den skjer også i virksomheter, gjennom arbeid, produksjon, innovasjon og samspill mellom mennesker og organisasjoner. Kunnskap kan dessuten spre seg fra én virksomhet og én del av økonomien til andre.
Boken gir dermed et viktig perspektiv på hvorfor menneskelig kapital, kompetanse, innovasjon og læring må forstås som sentrale deler av et samfunns evne til å skape verdier over tid.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Creating a Learning Society fordi den utvider forståelsen av hva som ligger bak økonomisk verdiskaping.
Maskiner, teknologi og finanskapital er viktige, men de skaper ikke produktivitetsvekst alene. Bak utviklingen står mennesker som lærer, utvikler kunnskap, forbedrer arbeidsprosesser, deler erfaringer og finner nye løsninger.
Dette gjør boken særlig relevant for Den usynlige kapitalen og vårt perspektiv på verdiskaping: En betydelig del av samfunnets verdiskapende kapasitet finnes i kunnskapen, kompetansen og læringsevnen til menneskene som deltar i økonomien.
Stiglitz og Greenwald gir dermed et faglig fundament for en av de viktigste sammenhengene i moderne verdiskaping:
The Value of Everything: Making and Taking in the Global Economy
Forfatter: Mariana Mazzucato
Kort omtale
I The Value of Everything stiller Mariana Mazzucato et grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig verdi – og hvem skaper den? Mazzucato går tilbake til økonomifagets historiske diskusjoner om verdi og viser hvordan forståelsen av verdiskaping har endret seg. Hun utfordrer forestillingen om at høy inntekt, høy pris eller stor fortjeneste nødvendigvis betyr at tilsvarende store verdier er blitt skapt. Et av bokens viktigste bidrag er skillet mellom verdiskaping og verdiuttak. Mazzucato undersøker blant annet finanssektoren, legemiddelindustrien, innovasjon og offentlig sektor og argumenterer for at vi må bli bedre til å skille mellom aktiviteter som faktisk skaper nye verdier, og aktiviteter som først og fremst henter ut verdier som allerede er skapt.
Boken utfordrer samtidig den tradisjonelle forestillingen om at privat sektor skaper verdiene mens offentlig sektor hovedsakelig bruker eller omfordeler dem. Innovasjon og økonomisk utvikling oppstår ofte gjennom et komplekst samspill mellom offentlige investeringer, forskning, virksomheter, kapital og mennesker.
The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations
Forfatter: Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel
Kort omtale
The Power of Creative Destruction handler om en av de viktigste drivkreftene bak langsiktig økonomisk vekst: innovasjon.
Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel bygger videre på Joseph Schumpeters klassiske idé om «kreativ destruksjon» – prosessen der nye teknologier, virksomheter, produkter og ideer utfordrer og erstatter eksisterende løsninger.
Men boken handler ikke bare om at det gamle forsvinner. Forfatterne undersøker hvorfor noen økonomier klarer å skape kontinuerlig innovasjon og produktivitetsvekst, mens andre stagnerer. Konkurranse, entreprenørskap, forskning, utdanning, institusjoner og offentlig politikk blir dermed viktige deler av forklaringen.
Kreativ destruksjon har samtidig en kostnad. Nye teknologier og virksomheter skaper muligheter og arbeidsplasser, men kan også gjøre eksisterende kompetanse, arbeidsoppgaver og forretningsmodeller mindre relevante. Utfordringen blir derfor å skape samfunn som både fremmer innovasjon og gjør mennesker i stand til å delta i omstillingen.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler The Power of Creative Destruction fordi den viser hvorfor innovasjon er en grunnleggende motor for verdiskaping.
Verdiskaping handler ikke bare om å produsere mer av det vi allerede produserer. Den oppstår også når mennesker utvikler nye ideer, teknologi og arbeidsmåter som gjør oss i stand til å løse oppgaver bedre enn tidligere.
Dette gjør boken spesielt relevant for Den usynlige kapitalen. Bak innovasjonen finnes mennesker med kunnskap, kompetanse, kreativitet og erfaring. Men Aghions perspektiv viser samtidig at menneskelig kapital må inngå i et større system der konkurranse, institusjoner, forskning, investeringer og politikk legger forholdene til rette for at nye ideer faktisk kan bli til økonomisk og samfunnsmessig utvikling.
Boken gir dermed en viktig sammenheng i vår forståelse av verdiskaping:
Kunnskap → nye ideer → innovasjon → produktivitetsvekst → langsiktig verdiskaping.
Institutions, Institutional Change and Economic Performance
Forfatter: Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel
Kort omtale
Institutions, Institutional Change and Economic Performance er et av Douglass C. Norths viktigste verk om hvorfor noen samfunn lykkes bedre enn andre med å skape økonomisk utvikling over tid.
North flytter oppmerksomheten fra tradisjonelle produksjonsfaktorer som kapital og arbeidskraft til institusjonene som former hvordan mennesker, virksomheter og myndigheter handler og samarbeider. Institusjoner er samfunnets formelle og uformelle spilleregler – blant annet lover, regler, normer, tradisjoner og etablerte måter å organisere samhandling på.
Disse spillereglene påvirker insentivene mennesker og organisasjoner møter. Dermed påvirker de også investeringer, kunnskapsutvikling, samarbeid, transaksjonskostnader og hvilke økonomiske aktiviteter som vokser fram.
North viser samtidig at institusjoner utvikles over tid. Historien betyr derfor noe: Dagens økonomiske muligheter påvirkes av institusjonelle valg og utviklingsbaner som kan strekke seg langt tilbake i tid.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Institutions, Institutional Change and Economic Performance fordi den forklarer en avgjørende side ved verdiskaping som lett blir usynlig:
Verdiskaping trenger gode spilleregler.
Mennesker kan ha kunnskap. Virksomheter kan ha kapital. Entreprenører kan ha gode ideer. Et samfunn kan ha naturressurser og avansert teknologi. Men resultatene påvirkes også av institusjonene som bestemmer hvordan mennesker kan samarbeide, investere, konkurrere, inngå avtaler og utvikle virksomheter.
Det gjør North særlig interessant for vår forståelse av tillit som en del av den usynlige kapitalen. Tillit er ikke det samme som institusjoner, men stabile spilleregler, troverdige avtaler og velfungerende institusjoner kan redusere usikkerhet og gjøre økonomisk samhandling enklere.
North gir oss dermed enda en viktig del av verdiskapingsbildet:
Institusjoner → forutsigbarhet og insentiver → samarbeid og investeringer → produktiv aktivitet → langsiktig verdiskaping.
© 2025 - 2026 Portico Publish | Den usynlige kapitalen Personvern og bruk av nettstedet | Utviklet og driftet av Magne Bjella | Powered and secured by Wix
Kommentarer