Del 62 - Hvordan bygger vi fremtidens kunnskapsvirksomhet?

Magne Bjella

Aug 14

9 min read

Updated: Sep 8

Fremtidens kunnskapsvirksomhet bygges når mennesker, fagkunnskap, kundeinnsikt og kunstig intelligens kobles sammen for å lære og skape verdi

Vi har kommet langt.

Gjennom denne KI-serien har vi forsøkt å forstå kunstig intelligens fra mange forskjellige perspektiver.

Hvordan teknologien fungerer.

Hvordan den finner og bearbeider informasjon.

Hvordan nettsteder blir forstått.

Hvorfor struktur, kontekst og faglig innhold betyr noe.

Hvordan kunnskap organiseres.

Hvordan KI påvirker søk.

Hvordan nettbutikken kan utvikle seg fra produktkatalog til

kunnskapsunivers.

Hvordan kunden får nye verktøy.

Hvordan arbeidsoppgaver kan endres.

Og hvorfor menneskelig dømmekraft, fagkompetanse og ansvar fortsatt er avgjørende.

Nå står vi igjen med det siste spørsmålet:

Hvordan bygger vi fremtidens kunnskapsvirksomhet?

Det kunne blitt den lengste artikkelen i hele serien.

Men kanskje trenger svaret egentlig ikke være så komplisert.

Fremtidens kunnskapsvirksomhet bygges ikke ved å samle mest

mulig teknologi.

Den bygges ved å koble sammen det virksomheten allerede består av:

mennesker, kunnskap, kunder, teknologi, erfaring og læring.

Kunstig intelligens kan gjøre forbindelsene mellom disse sterkere.

Men teknologien er fortsatt et virkemiddel.

Det er hva mennesker og virksomheter gjør med den som avgjør om

den skaper verdi.

Magne og KI-Kompisen sitter sammen ved et bord omgitt av bøker, notater og en bærbar datamaskin mens de diskuterer kunstig intelligens, kunnskap og læring. Rundt dem visualiseres forbindelser mellom menneskelig tenkning og teknologi gjennom symboler for kunnskap, ideer, analyse, søk, nettverk og kunstig intelligens. Akvarellen illustrerer den faglige dialogen som går gjennom KI-serien, der Magne stiller spørsmål og utforsker mulighetene mens KI-Kompisen bidrar med forklaringer, perspektiver og kunnskap. Motivet viser samtidig seriens grunnleggende idé: Kunstig intelligens er et kraftfullt verktøy for å finne, strukturere, analysere og utvikle kunnskap, men verdien oppstår i samspillet mellom teknologien og mennesker som stiller spørsmål, vurderer svarene, lærer og bruker kunnskapen videre.

En kunnskapsvirksomhet er mer enn en virksomhet som har mye informasjon

Kunnskap skaper først verdi når mennesker kan finne den, forstå den, bruke den og utvikle den videre

De fleste virksomheter har enorme mengder informasjon.

Dokumenter.

E-poster.

Produktdata.

Rapporter.

Presentasjoner.

Rutiner.

Kundehistorikk.

Prosjektfiler.

Analyser.

Men store informasjonsmengder gjør ikke automatisk virksomheten

til en kunnskapsvirksomhet.

Det avgjørende er hva virksomheten klarer å gjøre med

kunnskapen.

Kan medarbeiderne finne det virksomheten allerede vet?

Kan erfaringer fra ett prosjekt brukes i det neste?

Kan kundespørsmål føre til bedre produkter og tjenester?

Kan fagkunnskap deles mellom mennesker?

Kan feil føre til læring?

Kan ny kunnskap utfordre gamle arbeidsmåter?

Og kan KI hjelpe virksomheten med å gjøre dette raskere og bedre?

Da begynner vi å nærme oss noe viktig.

Kunnskapsforvaltning i KI-alderen handler om å gjøre virksomhetens samlede kunnskap tilgjengelig og anvendbar

Strukturert og kvalitetssikret kunnskap gir både mennesker og kunstig intelligens et bedre grunnlag

Gjennom serien har vi snakket mye om struktur.

Det kan høres teknisk ut.

Men egentlig handler det om noe svært menneskelig:

Å gjøre det lettere å forstå.

Når virksomheten vet:

hvilken informasjon som finnes,

hvor den finnes,

hvem som har ansvar for den,

hvilken kilde som er autoritativ,

hvordan kunnskapen henger sammen,

og når den må oppdateres,

blir kunnskapen lettere å bruke.

Det gjelder for medarbeideren.

Det gjelder for kunden.

Og det gjelder for KI-systemene virksomheten bruker.

KI kan hjelpe med å finne, sammenstille og tilgjengeliggjøre kunnskap.

Men et godt svar trenger et godt kunnskapsgrunnlag.

Rotete kunnskap blir ikke nødvendigvis klokere av å få et KI-grensesnitt.

Organisatorisk læring blir viktigere når kunstig intelligens gjør endringstakten høyere

Fremtidens konkurransefortrinn kan ligge i hvor raskt virksomheten lærer og omsetter læringen til bedre praksis

En kunnskapsvirksomhet lagrer ikke bare det den allerede vet.

Den lærer.

Kunden stiller et spørsmål virksomheten ikke kan besvare.

Da har virksomheten oppdaget et kunnskapshull.

En medarbeider finner en bedre arbeidsmåte.

Da har ny kunnskap oppstått.

Et KI-system gir et dårlig svar.

Da har virksomheten lært noe om kunnskapsgrunnlaget eller

arbeidsprosessen.

Et prosjekt mislykkes.

Da finnes det erfaringer som kan gjøre det neste prosjektet bedre.

Slik kan virksomheten utvikle en kontinuerlig sirkel:

erfaring → refleksjon → kunnskap → handling → ny erfaring.

«The ability to learn faster than your competitors may be the only sustainable competitive advantage.» — Arie de Geus

I en tid hvor teknologien utvikler seg raskt, kan virksomhetens læringsevne bli minst like viktig som teknologien den kjøper.

Magne og KI-Kompisen går gjennom Chinatown i San Francisco og samtaler mens de passerer den karakteristiske inngangsporten, kinesiske lykter, butikker, restauranter og mennesker i det levende bymiljøet. Akvarellen bruker reisen gjennom Chinatown som ramme for KI-seriens utforskning av kunstig intelligens, kunnskap og læring. Motivet symboliserer hvordan forståelse utvikles gjennom kontekst, språk, kultur, erfaringer og sammenhenger, og hvordan informasjon får større verdi når den ses i en større helhet. Magne og KI-Kompisen representerer den utforskende dialogen mellom mennesket og kunstig intelligens, der spørsmål, nysgjerrighet, kildekritikk og refleksjon brukes til å bevege seg fra informasjon til forståelse og videre til kunnskap.

Fremtidens kunnskapsvirksomhet kombinerer eksplisitt kunnskap med menneskenes tause kunnskap

Erfaring, faglig skjønn og praktisk kompetanse er en del av virksomhetens usynlige kapital

Ikke all kunnskap finnes i dokumentene.

Noe av den viktigste kunnskapen finnes hos mennesker.

Hos medarbeideren som kjenner kunden.

Fagpersonen som har sett det samme problemet hundre ganger.

Lederen som forstår hvorfor en tidligere løsning mislyktes.

Kundebehandleren som vet hvilke spørsmål som avslører kundens

egentlige behov.

Teknikeren som hører på lyden at noe er galt før måleinstrumentet viser det.

Dette er taus kunnskap.

Noe kan dokumenteres.

Noe kan deles.

Noe kan KI bidra til å strukturere.

Men mye utvikles gjennom erfaring, samarbeid og praksis.

Fremtidens kunnskapsvirksomhet må derfor gjøre to ting samtidig:

gjøre mer kunnskap tilgjengelig – og fortsette å utvikle

menneskene som skaper ny kunnskap.

Kunstig intelligens blir en del av virksomhetens kunnskapsinfrastruktur

KI skaper størst verdi når teknologien kobles til gode data, fagkunnskap, arbeidsprosesser og menneskelig kvalitetssikring

Gjennom KI-serien har Kompisen skrevet.

Analysert.

Forklart.

Sammenlignet.

Strukturert.

Foreslått.

Og av og til blitt korrigert av Magne.

Det siste er viktig.

He he.

For fremtidens KI trenger ikke nødvendigvis stå alene og levere

fasiten.

Den kan inngå i en større kunnskapsinfrastruktur.

Medarbeideren stiller spørsmålet.

KI finner relevant kunnskap.

Systemene leverer data.

Fagpersonen vurderer resultatet.

Erfaring tilfører kontekst.

Mennesket tar beslutningen der menneskelig ansvar er nødvendig.

Ny erfaring føres tilbake til kunnskapsgrunnlaget.

Da får vi ikke:

menneske eller maskin.

Vi får:

menneske + kunnskap + teknologi + læring.

Kundeinnsikt kobler kunnskapsvirksomheten til verden utenfor organisasjonen

Virksomheten må lære sammen med kundene – ikke bare om dem

Det er lett å bygge et kunnskapsunivers som vender innover.

Virksomheten dokumenterer det den selv vet.

Men verdiskaping skjer ikke fordi virksomheten vet mye.

Den skjer når kunnskapen brukes til å løse virkelige behov.

Derfor må kunden være en del av læringssystemet.

Hva spør kundene om?

Hva forstår de ikke?

Hvor oppstår friksjon?

Hva savner de?

Hvorfor velger de konkurrenten?

Hva skjer etter kjøpet?

Hva forteller kundeservice?

Hva fungerer overraskende godt?

Kundeinnsikt er dermed ikke bare input til markedsføring.

Det er input til virksomhetens læring.

«There is only one valid definition of business purpose: to create a customer.» — Peter F. Drucker

For private virksomheter er koblingen mellom kunnskap og kunden helt grunnleggende.

I andre deler av samfunnet bruker vi andre begreper – innbyggeren, pasienten, eleven eller publikum – men prinsippet om å forstå menneskene virksomheten eller tjenesten eksisterer for, består.

Magne og KI-Kompisen går gjennom universitetsmiljøet i Oxford med bøker i hendene og samtaler foran den karakteristiske Radcliffe Camera og historiske universitetsbygninger. Akvarellen bruker Oxford som symbol på kunnskap, forskning, læring og akademisk tradisjon i KI-seriens utforskning av hvordan mennesker og kunstig intelligens kan utvikle kunnskap sammen. Magne og KI-Kompisen representerer den løpende dialogen mellom menneskelig nysgjerrighet og ny teknologi, der spørsmål, fagkunnskap, kritisk tenkning, kilder og refleksjon er avgjørende for å gå fra tilgjengelig informasjon til reell forståelse. Motivet understreker at kunstig intelligens kan gjøre enorme mengder kunnskap lettere tilgjengelig, men at menneskets evne til å stille gode spørsmål, vurdere svar, forstå sammenhenger og bruke kunnskapen med dømmekraft fortsatt er avgjørende.

Innovasjon oppstår når eksisterende kunnskap kombineres på nye måter

KI kan øke idékapasiteten, men mennesker må forstå hvilke problemer som er verdt å løse

En kunnskapsvirksomhet skal ikke bare gjøre dagens arbeid mer effektivt.

Den må også kunne skape morgendagens løsninger.

Her møtes kunnskap og innovasjon.

En kunde uttrykker et problem.

En medarbeider ser et mønster.

En teknologi åpner en ny mulighet.

En fagperson kobler kunnskap fra to områder som tidligere var

adskilt.

Og plutselig oppstår en idé.

KI kan bidra til å utforske alternativer og kombinere informasjon.

Men innovasjon krever mer enn generering.

Noen må se muligheten.

Noen må forstå behovet.

Noen må utfordre antakelsene.

Noen må eksperimentere.

Og noen må faktisk gjennomføre.

«Innovation is the specific instrument of entrepreneurship.» — Peter F. Drucker

Fremtidens kunnskapsvirksomhet trenger derfor ikke bare mer informasjon.

Den trenger en kultur hvor kunnskap kan utfordres, kombineres og omsettes til handling.

Psykologisk trygghet og kunnskapsdeling blir viktigere når virksomheten skal lære raskt

Medarbeidere må kunne stille spørsmål, dele feil og utfordre etablerte sannheter

Det finnes en organisatorisk forutsetning som KI ikke kan installere.

Tillit mellom mennesker.

Hvis medarbeiderne er redde for å stille spørsmål, forblir kunnskap skjult.

Hvis feil skjules, forsvinner læringsmuligheter.

Hvis medarbeidere beskytter kunnskapen sin for å beskytte egen posisjon, blir virksomheten mindre intelligent som helhet.

Hvis ingen tør å utfordre ledelsen, kan dårlige beslutninger fortsette selv om organisasjonen har tilgang til verdens beste analyseverktøy.

En kunnskapsvirksomhet trenger derfor psykologisk trygghet.

«Psychological safety is a belief that one will not be punished or humiliated for speaking up with ideas, questions, concerns, or mistakes.» — Amy C. Edmondson

Kunnskap må ikke bare eksistere.

Den må kunne bevege seg mellom mennesker.

Ledelse av kunnskapsvirksomheten handler om å skape retning, læring og ansvar

KI-strategi kan ikke skilles fra kompetansestrategi, organisasjonsutvikling og virksomhetens formål

Det er fristende å gjøre KI til IT-avdelingens ansvar.

Men når teknologien påvirker:

arbeidsprosesser,

kompetanse,

kunder,

produkter,

kommunikasjon,

beslutninger,

innovasjon,

og organisering,

blir KI et ledelsesspørsmål.

Ledelsen må ikke kunne programmere språkmodellen.

Men den må kunne stille spørsmålene:

Hvor kan KI skape reell verdi?
Hvilken kunnskap trenger vi?
Hvilken kompetanse trenger medarbeiderne?
Hva skal aldri automatiseres ukritisk?
Hvordan sikrer vi kvalitet?
Hvem har ansvar?
Hvordan bruker vi gevinstene?
Hva skal virksomheten bli bedre til?

Det siste spørsmålet er kanskje det viktigste.

For teknologien er ikke strategien.

Teknologien skal hjelpe virksomheten med å gjennomføre strategien.

Den lærende kunnskapsvirksomheten kobler mennesker, kunder, data, teknologi og erfaring i en kontinuerlig krets

Verdiskaping skjer når kunnskapen beveger seg gjennom organisasjonen og fører til bedre handlinger

Vi kan derfor tegne fremtidens kunnskapsvirksomhet ganske enkelt:

Mennesker skaper erfaring.

Erfaring skaper kunnskap.

Kunnskap struktureres og deles.

Data gir nye signaler.

Kunder gir nye spørsmål.

KI hjelper oss med å finne og bearbeide kunnskapen.

Mennesker vurderer og anvender den.

Handlingene skaper nye erfaringer.

Og virksomheten lærer igjen.

Det er ikke en lineær produksjonslinje.

Det er et lærende kretsløp.

Og jo bedre dette kretsløpet fungerer, desto større kan verdien av

både menneskelig og kunstig intelligens bli.

Magne og KI-Kompisen går gjennom en historisk gate i Firenze med den monumentale katedralen Santa Maria del Fiore og Brunelleschis berømte kuppel i bakgrunnen. Omgitt av små butikker, trattoriaer, sykler og mennesker samtaler de mens de fortsetter KI-seriens kunnskapsreise gjennom europeiske byer. Akvarellen bruker Firenze – et historisk sentrum for kunst, vitenskap, arkitektur, handel og menneskelig skaperevne – som ramme for utforskningen av kunstig intelligens, innovasjon og kunnskapsutvikling. Motivet symboliserer hvordan ny teknologi bygger videre på kunnskap mennesker har utviklet gjennom generasjoner, og hvordan nysgjerrighet, kreativitet, fagkunnskap og evnen til å kombinere ideer fortsatt er sentrale når kunstig intelligens åpner nye muligheter. Magne og KI-Kompisen representerer dialogen mellom mennesket og teknologien og den kontinuerlige reisen fra spørsmål og informasjon til forståelse, læring og ny kunnskap.

Magnes perspektiv – vi begynte med teknologien og endte med menneskene

Etter hele KI-reisen står ett prinsipp igjen: teknologi er et virkemiddel for menneskelig verdiskaping

Da denne serien startet, handlet spørsmålene om KI.

Hva er kunstig intelligens?

Hvordan lærer den?

Hvordan lager den svar?

Hvordan forstår den språk?

Hvordan finner den informasjon?

Etter hvert begynte spørsmålene å forandre seg.

Hvordan organiserer vi kunnskap?

Hvordan lager vi godt innhold?

Hvordan hjelper vi kunden?

Hvordan bruker virksomheten KI?

Hva skjer med arbeidslivet?

Og nå:

Hvordan bygger vi virksomheten?

Det er kanskje det mest interessante som har skjedd gjennom hele serien.

Jo mer vi har snakket om kunstig intelligens, desto mer har vi endt opp med å snakke om mennesker.

Kompisens perspektiv – kunstig intelligens har ingen verdi før mennesker bruker den til noe som har verdi

Fremtidens KI bør vurderes etter hva den hjelper mennesker og virksomheter med å oppnå

Kompisen kan behandle enorme informasjonsmengder.

Men informasjonen må bety noe.

Kompisen kan skrive raskt.

Men teksten må ha en hensikt.

Kompisen kan analysere kundedata.

Men virksomheten må bry seg om kunden.

Kompisen kan finne kunnskap.

Men noen må ha skapt den.

Kompisen kan foreslå en løsning.

Men noen må ta ansvar for den.

Kompisen kan hjelpe mennesker med å arbeide raskere.

Men mennesker må bestemme hva den frigjorte tiden skal brukes til.

Dermed blir kanskje ikke det viktigste målet å bygge den mest KI-drevne virksomheten.

Det blir å bygge den beste virksomheten vi kan – med KI som ett av verktøyene.

Magne og KI-Kompisen står utenfor Old Parsonage Hotel i Oxford og samtaler i det historiske universitetsmiljøet, omgitt av hotellets karakteristiske steinarkitektur, grønne klatreplanter, hage og inngangsskilt. Akvarellen bruker Oxford som ramme for KI-seriens utforskning av kunstig intelligens, kunnskap og hvordan informasjon kan organiseres og forbindes til større faglige sammenhenger. Magne og KI-Kompisen representerer den løpende dialogen mellom menneskelig nysgjerrighet og kunstig intelligens, der spørsmål leder videre til nye spørsmål og enkeltstående artikler, fagbegreper og temaer gradvis kan knyttes sammen til et større kunnskapsunivers. Motivet understreker at teknologi kan hjelpe oss med å finne og bearbeide informasjon, men at mennesker fortsatt må skape struktur, forstå sammenhenger, vurdere kvalitet og utvikle kunnskapen videre.

Fagtermer for fremtidens kunnskapsvirksomhet, organisatorisk læring og kunstig intelligens

Begrepene som binder sammen mennesker, kunnskap, teknologi og verdiskaping

Kunnskapsvirksomhet – Knowledge-based Organization - En virksomhet der kunnskap og kompetanse er sentrale ressurser for problemløsning, utvikling og verdiskaping.
Kunnskapsforvaltning – Knowledge Management- Systematisk arbeid med å utvikle, dokumentere, organisere, dele og anvende kunnskap.
Organisatorisk læring – Organizational Learning- Prosesser hvor erfaring omformes til kunnskap som påvirker hvordan organisasjonen handler.
Lærende organisasjon – Learning Organization- En organisasjon som systematisk utvikler evnen til å lære, tilpasse seg og forbedre seg.
Taus kunnskap – Tacit Knowledge - Erfaringsbasert kunnskap som ofte finnes hos mennesker uten å være fullstendig dokumentert.
Eksplisitt kunnskap – Explicit Knowledge - Kunnskap som er formulert og dokumentert slik at den lettere kan deles.
Kunnskapsdeling – Knowledge Sharing- Prosessen hvor kunnskap overføres og utvikles mellom mennesker og deler av organisasjonen.
Kunnskapsinfrastruktur – Knowledge Infrastructure - Systemer, prosesser, strukturer og praksiser som gjør kunnskap tilgjengelig og anvendbar.
Absorpsjonskapasitet – Absorptive Capacity- Virksomhetens evne til å identifisere, forstå, ta opp og anvende ny kunnskap utenfra.
Psykologisk trygghet – Psychological Safety - Et miljø der mennesker opplever at de kan stille spørsmål, dele ideer og påpeke feil uten urimelig sosial risiko.
KI-augmentering – AI Augmentation - Bruk av kunstig intelligens til å forsterke menneskelig kapasitet fremfor bare å erstatte oppgaver.
Kollektiv intelligens – Collective Intelligence - Kunnskap og problemløsning som oppstår gjennom samspill mellom flere mennesker – og i økende grad mellom mennesker og digitale systemer.

Vi har kommet til slutten av KI-serien

Etter 62 artikler om kunstig intelligens står menneskelig kunnskap, læring og verdiskaping igjen som den viktigste røde tråden

Magne og Kompisen har reist langt.

Vi har sittet på pub i Oxford.

Vandret gjennom universitetsgatene.

Vært i San Francisco.

Italia

London

Paris.

Oslo.

Vi har stått foran flere tavler enn noen av oss tør å telle.

He he.

Men stedene og akvarellene har bare vært rammen rundt noe langt større.

En reise gjennom kunstig intelligens.

Og nå skal vi ikke avslutte med:

Vi har bare så vidt begynt.

For det ville være feil.

Vi har faktisk kommet et godt stykke.

Vi har lært at KI kan være utrolig kraftig.

Vi har også lært at den kan ta feil.

Vi har sett at struktur betyr noe.

At kilder betyr noe.

At kontekst betyr noe.

At kundeinnsikt betyr noe.

At fagkunnskap betyr noe.

At kritisk tenkning betyr noe.

At tillit betyr noe.

At mennesker betyr noe.

Og kanskje viktigst:

Vi har lært at kunstig intelligens ikke gjør menneskelig kunnskap mindre viktig.

Den kan gjøre vår evne til å utvikle, dele, vurdere og bruke kunnskap enda viktigere.

Den siste tavlen trenger bare én setning

Fremtidens kunnskapsvirksomhet bygges ikke av mennesker eller kunstig intelligens – den bygges av mennesker som lærer å bruke kunnskap og teknologi sammen

Gjennom hele serien har vi spurt hva KI kan gjøre.

Kanskje vi skal avslutte med et annet spørsmål.

Hva kan vi gjøre bedre fordi vi har fått KI?

Hvis svaret blir:

lære mer,

forstå bedre,

dele mer kunnskap,

ta bedre beslutninger,

skape bedre tjenester,

hjelpe kundene bedre,

frigjøre menneskelig kapasitet,

utvikle nye ideer,

og skape mer verdi for mennesker og samfunn,

da har teknologien fått en hensikt.

Ikke som erstatning for menneskelig kunnskap.

Men som en forsterker av den.

Og akkurat der møtes de to hovedpersonene vi egentlig har skrevet

om gjennom hele denne serien:

den kunstige intelligensen – og den menneskelige.

Den ene kan bli stadig kraftigere.

Men det er fortsatt vi som må bestemme hva vi skal bruke den til.

Magne og KI-Kompisen står på Golden Gate Bridge i San Francisco og smiler og vinker farvel til leserne ved avslutningen av den lange KI-serien om kunstig intelligens, kunnskap, mennesker, digitalisering og verdiskaping. Golden Gate-broens karakteristiske røde tårn og kabler rammer inn motivet, mens San Francisco, bukten og seilbåter ligger i bakgrunnen. Akvarellen markerer slutten på Magne og Kompisens faglige reise gjennom kunstig intelligens og samtidig begynnelsen på det som kommer videre. Avslutningsbudskapet er at kunstig intelligens kan gjøre stadig mer, men at menneskelig kunnskap, dømmekraft, kreativitet, relasjoner og ansvar fortsatt er avgjørende. KI skal brukes som et verktøy for å utvikle mennesker, virksomheter og kunnskap og bidra til verdiskaping. Magne og KI-Kompisen takker leserne for følget og minner om seriens viktigste perspektiv: Fremtiden skapes ikke av kunstig intelligens alene, men av hva mennesker velger å gjøre med teknologien.

Takk for reisen.

Magne & Kompisen

Faglig bakgrunn og videre lesning

Denne serien bygger også på min egen faglige reise gjennom Webdesign-studiet, eMarketing-studiet, Innovasjon og kommersialisering og faglige seminarer i San Francisco og Oxford. Her finner du bakgrunnen, fagmiljøene og erfaringene som har fulgt utviklingen fra webens første år til dagens digitalisering.

⟶ Anbefalt litteratur

Portico Publish - Forlaget
Portico Publish er et lite, uavhengig forlags- og formidlingsprosjekt bygget rundt refleksjon, kunnskap, kultur og menneskene bak verdiskapingen.