top of page

Kapittel 3: Hvorfor finnes det ingen entydig definisjon av verdiskaping?

Writer: Magne Bjella
Magne Bjella
Aug 6
8 min read

Updated: Sep 8


Detaljert akvarellillustrasjon av seks fagpersoner som diskuterer verdiskaping rundt et møtebord omgitt av bøker, notater og analyser. I bakgrunnen illustreres ulike perspektiver på verdiskaping gjennom økonomi, helse, utdanning, kultur samt natur og miljø. Motivet viser hvordan ulike fagområder legger vekt på forskjellige former for verdi, og visualiserer hvorfor det ikke finnes én entydig definisjon av verdiskaping. Illustrasjonen brukes i kapittelet «Hvorfor finnes det ingen entydig definisjon av verdiskaping?» på Den usynlige kapitalen.

Verdiskaping – et av økonomifagets mest brukte begreper


Verdiskaping er et begrep som brukes hyppig innen økonomi, politikk, næringsliv og offentlig forvaltning. Det benyttes når næringslivets konkurransekraft diskuteres, når offentlige budsjetter skal prioriteres, når innovasjon skal fremmes, og når et lands økonomiske utvikling skal forklares. Til tross for den utstrakte bruken finnes det ingen universelt akseptert definisjon av hva verdiskaping faktisk er.


Dette skyldes ikke at økonomifaget mangler teorier om verdiskaping. Tvert imot har ulike retninger innen økonomi utviklet ulike perspektiver på hva som skaper verdi, hvordan verdi oppstår, og hvordan den bør måles. Noen legger hovedvekten på produksjon og markedsverdier, andre på produktivitet og innovasjon, mens nyere forskning også fremhever betydningen av institusjoner, kunnskap, menneskelig kapital og offentlig sektor.

Den første utfordringen i en faglig gjennomgang av verdiskaping er derfor å erkjenne at begrepet ikke har én enkelt definisjon, men flere faglige tolkninger.


BI: Verdiskaping er et begrep uten én presis definisjon

Professor Jørgen Juel Andersen ved Handelshøyskolen BI peker på at verdiskaping er et begrep som brukes svært ofte, men uten at det eksisterer én presis eller allment akseptert definisjon. Han viser til at begrepet brukes om alt fra bedriftsøkonomisk lønnsomhet til samfunnsutvikling, innovasjon og offentlig tjenesteproduksjon.


Andersen understreker at verdiskaping ikke bør reduseres til et spørsmål om økonomisk overskudd alene. Verdier kan skapes på mange ulike måter, og forståelsen av begrepet vil avhenge av hvilket faglig perspektiv som legges til grunn.


Dette er et viktig utgangspunkt. Dersom selve fagmiljøene understreker at begrepet ikke har én entydig definisjon, blir det også problematisk å hevde at verdiskaping utelukkende finner sted i én sektor av økonomien.



Regjeringen: Begrepet er ikke presist

Den samme erkjennelsen finner vi i offentlige dokumenter.

I en stortingsproposisjon skriver regjeringen eksplisitt at «begrepet verdiskaping er ikke presist». Videre beskrives verdiskaping som et bredt økonomisk begrep som omfatter langt mer enn tradisjonell markedsaktivitet.


Denne formuleringen er viktig fordi den viser at norske myndigheter selv legger til grunn at verdiskaping ikke kan forstås gjennom én enkel definisjon. Begrepet brukes både om økonomiske resultater, produktivitet, ressursutnyttelse og samfunnets samlede evne til å utvikle og opprettholde velstand.


Bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi

En viktig årsak til at begrepet oppfattes ulikt er forskjellen mellom bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi.


I bedriftsøkonomien analyseres verdiskaping ofte på virksomhetsnivå. Her står produksjon, lønnsomhet, produktivitet, investeringer og konkurransekraft sentralt. Verdiskaping kan måles gjennom virksomhetens evne til å omsette ressurser til produkter og tjenester som kundene er villige til å betale for.

Samfunnsøkonomien har et bredere perspektiv. Her analyseres hvordan samfunnets samlede ressurser brukes for å skape størst mulig velferd over tid. Produktivitet, kompetanse, forskning, helse, utdanning, institusjoner, rettssikkerhet, infrastruktur og innovasjon inngår alle som faktorer som påvirker et lands samlede verdiskaping.


Begge perspektivene er viktige, men de besvarer ulike spørsmål. Bedriftsøkonomien analyserer hvordan den enkelte virksomhet skaper verdier. Samfunnsøkonomien analyserer hvordan hele samfunnet utvikler sin samlede verdiskaping.


Akvarellillustrasjon av en klassisk vektskål som balanserer økonomisk verdi mot samfunnsverdi. På den ene siden symboliseres økonomisk vekst gjennom byutvikling, produktivitet, investeringer og kapital, mens den andre siden viser mennesker, natur, livskvalitet, bærekraft og rettferdighet. Illustrasjonen visualiserer hvordan verdiskaping kan vurderes ut fra ulike målestokker og viser spenningen mellom økonomiske og samfunnsmessige verdier.

Verdiskaping er mer enn verdiskaping i markedet

Mange forbinder verdiskaping med varer og tjenester som omsettes i et marked. Denne forståelsen beskriver en viktig del av økonomien, men den er ikke tilstrekkelig dersom målet er å forstå hvordan moderne samfunn utvikler seg.


Et konkurransedyktig næringsliv forutsetter blant annet kompetent arbeidskraft, velfungerende institusjoner, forskning, rettssikkerhet, fysisk og digital infrastruktur samt høy grad av tillit mellom mennesker og virksomheter. Disse faktorene skaper ikke nødvendigvis markedsinntekter direkte, men de påvirker produktivitet, innovasjon og økonomisk utvikling på lang sikt.

Moderne økonomisk forskning behandler derfor verdiskaping som et resultat av et samspill mellom markeder, institusjoner, mennesker, teknologi og samfunnets organisering.


Et begrep som må forstås i en større sammenheng

Denne artikkelen legger derfor til grunn at en faglig diskusjon om verdiskaping må starte med forskningen, ikke med politiske slagord eller forenklede motsetninger mellom privat og offentlig sektor.


I de neste kapitlene gjennomgås sentrale bidrag fra noen av verdens mest innflytelsesrike økonomer og samfunnsforskere – blant andre Joseph Stiglitz, Mariana Mazzucato, Philippe Aghion, Douglass North, Michael Porter og Kalle Moene. Selv om de representerer ulike tradisjoner innen økonomifaget, bidrar de alle til en bredere forståelse av hvordan verdier skapes, utvikles og opprettholdes over tid.


Referanser

  • Andersen, J. J. (Handelshøyskolen BI). Hva er egentlig verdiskaping?

  • Regjeringen. St.prp. nr. 1 (2001–2002) – omtale av verdiskapingsbegrepet.

  • OECD. Publikasjoner om produktivitet, innovasjon og økonomisk vekst.

  • Statistisk sentralbyrå (SSB). Dokumentasjon om nasjonalregnskap og bruttoprodukt.





Faglig bakgrunn og videre lesning

Denne serien bygger også på min egen faglige reise gjennom Webdesign-studiet, eMarketing-studiet, Innovasjon og kommersialisering og faglige seminarer i San Francisco og Oxford. Her finner du bakgrunnen, fagmiljøene og erfaringene som har fulgt utviklingen fra webens første år til dagens digitalisering.


Anbefalt litteratur

Verdiskaping handler om langt mer enn økonomisk vekst og penger. Det handler om mennesker, kunnskap, innovasjon, produktivitet, institusjoner, tillit og samspillet mellom offentlig og privat sektor.


Her har vi samlet bøker fra noen av verdens fremste økonomer og tenkere som på ulike måter forklarer hvordan verdier skapes, hvem som bidrar til å skape dem, og hvilke forutsetninger som gjør langsiktig verdiskaping mulig.


Bøkene utfyller hverandre og gir ulike perspektiver på det samme grunnleggende spørsmålet:


Hva er det egentlig som gjør at mennesker, virksomheter og samfunn skaper større verdier over tid?


Anbefalte bøker fra biblioteket vårt



Bokomslaget til Creating a Learning Society: A New Approach to Growth, Development, and Social Progress av Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald. Boken undersøker hvordan kunnskap, læring, innovasjon og spredning av kompetanse bidrar til produktivitetsvekst, økonomisk utvikling og langsiktig verdiskaping, og viser hvorfor menneskelig kapital og samfunnets evne til kontinuerlig læring er avgjørende for framtidig velstand.

Creating a Learning Society: A New Approach to Growth, Development, and Social Progress


Forfatter: Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald


Kort omtale:

Creating a Learning Society undersøker hvordan kunnskap, læring og teknologisk utvikling bidrar til økonomisk vekst og langsiktig verdiskaping. Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald utfordrer forestillingen om at økonomisk utvikling først og fremst handler om å akkumulere mer fysisk kapital. De argumenterer for at samfunnets evne til å skape, spre og ta i bruk kunnskap er avgjørende for produktivitetsvekst og økt levestandard. Et sentralt poeng er at læring ikke bare skjer i skoler og universiteter. Den skjer også i virksomheter, gjennom arbeid, produksjon, innovasjon og samspill mellom mennesker og organisasjoner. Kunnskap kan dessuten spre seg fra én virksomhet og én del av økonomien til andre.

Boken gir dermed et viktig perspektiv på hvorfor menneskelig kapital, kompetanse, innovasjon og læring må forstås som sentrale deler av et samfunns evne til å skape verdier over tid.


Hvorfor vi anbefaler boken

Vi anbefaler Creating a Learning Society fordi den utvider forståelsen av hva som ligger bak økonomisk verdiskaping.

Maskiner, teknologi og finanskapital er viktige, men de skaper ikke produktivitetsvekst alene. Bak utviklingen står mennesker som lærer, utvikler kunnskap, forbedrer arbeidsprosesser, deler erfaringer og finner nye løsninger.


Dette gjør boken særlig relevant for Den usynlige kapitalen og vårt perspektiv på verdiskaping: En betydelig del av samfunnets verdiskapende kapasitet finnes i kunnskapen, kompetansen og læringsevnen til menneskene som deltar i økonomien.

Stiglitz og Greenwald gir dermed et faglig fundament for en av de viktigste sammenhengene i moderne verdiskaping:





Bokomslaget til The Value of Everything: Making and Taking in the Global Economy av Mariana Mazzucato, en sentral bok om hvordan moderne økonomier forstår verdi og verdiskaping. Mazzucato undersøker forskjellen mellom å skape og hente ut verdier og viser hvordan innovasjon og økonomisk utvikling oppstår gjennom samspill mellom mennesker, virksomheter, offentlig sektor, forskning, teknologi og kapital. Boken utfordrer en snever forståelse av verdiskaping og er sentral for diskusjonen om hvem som faktisk bidrar til å skape samfunnets økonomiske og menneskelige verdier.

The Value of Everything: Making and Taking in the Global Economy


Forfatter: Mariana Mazzucato


Kort omtale

I The Value of Everything stiller Mariana Mazzucato et grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig verdi – og hvem skaper den? Mazzucato går tilbake til økonomifagets historiske diskusjoner om verdi og viser hvordan forståelsen av verdiskaping har endret seg. Hun utfordrer forestillingen om at høy inntekt, høy pris eller stor fortjeneste nødvendigvis betyr at tilsvarende store verdier er blitt skapt. Et av bokens viktigste bidrag er skillet mellom verdiskaping og verdiuttak. Mazzucato undersøker blant annet finanssektoren, legemiddelindustrien, innovasjon og offentlig sektor og argumenterer for at vi må bli bedre til å skille mellom aktiviteter som faktisk skaper nye verdier, og aktiviteter som først og fremst henter ut verdier som allerede er skapt.

Boken utfordrer samtidig den tradisjonelle forestillingen om at privat sektor skaper verdiene mens offentlig sektor hovedsakelig bruker eller omfordeler dem. Innovasjon og økonomisk utvikling oppstår ofte gjennom et komplekst samspill mellom offentlige investeringer, forskning, virksomheter, kapital og mennesker.





Bokomslaget til The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations av Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel. Boken forklarer hvordan innovasjon, entreprenørskap, konkurranse og kreativ destruksjon driver produktivitetsvekst og langsiktig økonomisk verdiskaping, samtidig som teknologiske endringer utfordrer eksisterende virksomheter, arbeidsplasser og kompetanse. Et sentralt verk for å forstå sammenhengen mellom menneskelig kapital, innovasjon, omstilling, produktivitet og økonomisk utvikling.

The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations


Forfatter: Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel


Kort omtale

The Power of Creative Destruction handler om en av de viktigste drivkreftene bak langsiktig økonomisk vekst: innovasjon.


Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel bygger videre på Joseph Schumpeters klassiske idé om «kreativ destruksjon» – prosessen der nye teknologier, virksomheter, produkter og ideer utfordrer og erstatter eksisterende løsninger.


Men boken handler ikke bare om at det gamle forsvinner. Forfatterne undersøker hvorfor noen økonomier klarer å skape kontinuerlig innovasjon og produktivitetsvekst, mens andre stagnerer. Konkurranse, entreprenørskap, forskning, utdanning, institusjoner og offentlig politikk blir dermed viktige deler av forklaringen.


Kreativ destruksjon har samtidig en kostnad. Nye teknologier og virksomheter skaper muligheter og arbeidsplasser, men kan også gjøre eksisterende kompetanse, arbeidsoppgaver og forretningsmodeller mindre relevante. Utfordringen blir derfor å skape samfunn som både fremmer innovasjon og gjør mennesker i stand til å delta i omstillingen.


Hvorfor vi anbefaler boken

Vi anbefaler The Power of Creative Destruction fordi den viser hvorfor innovasjon er en grunnleggende motor for verdiskaping.

Verdiskaping handler ikke bare om å produsere mer av det vi allerede produserer. Den oppstår også når mennesker utvikler nye ideer, teknologi og arbeidsmåter som gjør oss i stand til å løse oppgaver bedre enn tidligere.


Dette gjør boken spesielt relevant for Den usynlige kapitalen. Bak innovasjonen finnes mennesker med kunnskap, kompetanse, kreativitet og erfaring. Men Aghions perspektiv viser samtidig at menneskelig kapital må inngå i et større system der konkurranse, institusjoner, forskning, investeringer og politikk legger forholdene til rette for at nye ideer faktisk kan bli til økonomisk og samfunnsmessig utvikling.


Boken gir dermed en viktig sammenheng i vår forståelse av verdiskaping:


Kunnskap → nye ideer → innovasjon → produktivitetsvekst → langsiktig verdiskaping.






Bokomslaget til Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance av Michael E. Porter, en klassiker innen strategi, konkurransekraft og verdiskaping. Boken introduserer Porters verdikjede og viser hvordan virksomhetens aktiviteter innen blant annet utvikling, produksjon, logistikk, markedsføring, salg, service, teknologi og organisasjon virker sammen for å skape kundeverdi og konkurransefortrinn. Boken er særlig relevant for å forstå hvordan menneskelig kompetanse, arbeidsprosesser, ressurser og samspill omdannes til produktivitet, konkurransekraft og langsiktig verdiskaping.

Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance


Forfatter: Michael E. Porter


Kort omtale

Competitive Advantage er et av Michael E. Porters mest innflytelsesrike verk om hvordan virksomheter skaper verdi og utvikler varige konkurransefortrinn.


Et av bokens viktigste bidrag er verdikjeden. Porter viser at en virksomhet ikke bør betraktes som én samlet aktivitet, men som en rekke sammenhengende aktiviteter – fra utvikling og produksjon til logistikk, markedsføring, salg og service. Det er gjennom disse aktivitetene, og samspillet mellom dem, at virksomheten skaper verdi for kundene.


Porter viser også hvordan konkurransefortrinn kan oppstå gjennom blant annet lavere kostnader eller differensiering. Men bak disse resultatene ligger organiseringen av virksomhetens aktiviteter, kompetanse, teknologi, arbeidsprosesser og måten ressursene brukes på.


Verdikjeden gjør det dermed mulig å undersøke hvor i virksomheten verdiene faktisk skapes – og hvordan ulike aktiviteter sammen bidrar til sluttresultatet.



Hvorfor vi anbefaler boken

Vi anbefaler Competitive Advantage fordi Porter gir oss et perspektiv som passer svært godt inn i vår bredere forståelse av verdiskaping.


Når vi snakker om at en virksomhet «skaper verdier», kan det høres ut som om virksomheten gjør dette som én enkelt enhet. Porter åpner virksomheten og viser at verdiskapingen skjer gjennom mange aktiviteter som henger sammen.


Og her blir menneskene særlig interessante.

Bak forskning, produktutvikling, innkjøp, produksjon, logistikk, markedsføring, salg, kundeservice, teknologi og ledelse finnes mennesker med kunnskap, erfaring, kompetanse og evne til samarbeid. Verdikjeden er derfor også en nyttig måte å synliggjøre den menneskelige innsatsen bak virksomhetens økonomiske resultater.


For Den usynlige kapitalen gir Porter oss dermed enda en viktig del av verdiskapingsbildet:

Mennesker og ressurser → aktiviteter → samspill → kundeverdi → konkurransekraft → verdiskaping







Bokomslaget til Institutions, Institutional Change and Economic Performance av Douglass C. North, et sentralt verk innen institusjonell økonomi som forklarer hvordan lover, regler, normer, insentiver og samfunnets formelle og uformelle institusjoner påvirker økonomisk utvikling og langsiktig verdiskaping. Boken viser hvordan gode institusjoner kan legge grunnlaget for samarbeid, investeringer, kunnskapsutvikling og produktiv økonomisk aktivitet, og gir et viktig perspektiv på sammenhengen mellom institusjoner, tillit og samfunnets evne til å skape verdier over tid.

Institutions, Institutional Change and Economic Performance


Forfatter: Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel


Kort omtale

Institutions, Institutional Change and Economic Performance er et av Douglass C. Norths viktigste verk om hvorfor noen samfunn lykkes bedre enn andre med å skape økonomisk utvikling over tid.


North flytter oppmerksomheten fra tradisjonelle produksjonsfaktorer som kapital og arbeidskraft til institusjonene som former hvordan mennesker, virksomheter og myndigheter handler og samarbeider. Institusjoner er samfunnets formelle og uformelle spilleregler – blant annet lover, regler, normer, tradisjoner og etablerte måter å organisere samhandling på.


Disse spillereglene påvirker insentivene mennesker og organisasjoner møter. Dermed påvirker de også investeringer, kunnskapsutvikling, samarbeid, transaksjonskostnader og hvilke økonomiske aktiviteter som vokser fram.


North viser samtidig at institusjoner utvikles over tid. Historien betyr derfor noe: Dagens økonomiske muligheter påvirkes av institusjonelle valg og utviklingsbaner som kan strekke seg langt tilbake i tid.



Hvorfor vi anbefaler boken

Vi anbefaler Institutions, Institutional Change and Economic Performance fordi den forklarer en avgjørende side ved verdiskaping som lett blir usynlig:


Verdiskaping trenger gode spilleregler.


Mennesker kan ha kunnskap. Virksomheter kan ha kapital. Entreprenører kan ha gode ideer. Et samfunn kan ha naturressurser og avansert teknologi. Men resultatene påvirkes også av institusjonene som bestemmer hvordan mennesker kan samarbeide, investere, konkurrere, inngå avtaler og utvikle virksomheter.


Det gjør North særlig interessant for vår forståelse av tillit som en del av den usynlige kapitalen. Tillit er ikke det samme som institusjoner, men stabile spilleregler, troverdige avtaler og velfungerende institusjoner kan redusere usikkerhet og gjøre økonomisk samhandling enklere.


North gir oss dermed enda en viktig del av verdiskapingsbildet:


Institusjoner → forutsigbarhet og insentiver → samarbeid og investeringer → produktiv aktivitet → langsiktig verdiskaping.








Portico Publish - Forlaget
Portico Publish er et lite, uavhengig forlags- og formidlingsprosjekt bygget rundt refleksjon, kunnskap, kultur og menneskene bak verdiskapingen.
 
 
 

Share Your Thoughts

© 2025 - 2026 Portico Publish | The Invisible Capital
Privacy & Website | Developed and managed by Magne Bjella | Powered and secured by Wix

  • Amazon
  • LinkedIn - Magne Bjella
  • X     Magne Bjella
  • Facebook - Magne Bjella
  • Instagram - Magne Bjella
bottom of page