Kapittel 2 – Verdiskaping gjennom økonomihistorien
Updated: Sep 8
Verdiskaping har aldri hatt én forklaring
For å forstå hvordan økonomer og samfunnsforskere i dag beskriver verdiskaping, må vi først forstå hvordan begrepet har utviklet seg gjennom økonomifagets historie. Synet på hva som skaper verdi har endret seg betydelig gjennom de siste tre hundre årene.
Hver økonomisk skole har forsøkt å besvare det samme grunnleggende spørsmålet:
Hvor kommer verdiene i et samfunn fra?
Svarene har vært forskjellige, men hver teori har bidratt med viktig innsikt som fortsatt preger økonomifaget.
De klassiske økonomene
På 1700- og 1800-tallet utviklet de klassiske økonomene de første systematiske teoriene om verdiskaping.
Adam Smith beskrev i The Wealth of Nations (1776) hvordan arbeidsdeling, spesialisering og frie mark
eder kunne øke produktiviteten og dermed samfunnets velstand. Smith viste at verdiskaping ikke bare handlet om enkeltpersoners innsats, men om hvordan arbeid kunne organiseres mer effektivt.
David Ricardo videreutviklet denne forståelsen gjennom teorier om komparative fortrinn og internasjonal handel. Han viste hvordan land kunne skape større samlet verdi gjennom spesialisering og handel fremfor å produsere alt selv.
De klassiske økonomene la grunnlaget for moderne økonomi ved å knytte verdiskaping til produksjon, arbeid, produktivitet og handel.
Karl Marx og arbeidsteorien om verdi
Karl Marx tok utgangspunkt i den klassiske økonomien, men utviklet en annen forståelse av hvordan verdier oppstår og fordeles.
For Marx var arbeid den grunnleggende kilden til verdi. Han mente at verdiskapingen fant sted gjennom menneskelig arbeid, mens profitten oppsto fordi deler av den verdien arbeiderne skapte, tilfalt kapitaleierne.
Selv om mange av Marx' økonomiske konklusjoner fortsatt diskuteres, fikk analysen hans stor betydning for senere forskning om arbeid, kapital, produksjon og fordeling.
Marginalrevolusjonen
Mot slutten av 1800-tallet skjedde en grunnleggende endring i økonomifaget.
Økonomer som William Stanley Jevons, Carl Menger og Léon Walras utviklet marginalteorien. De flyttet oppmerksomheten fra produksjonen alene til hvordan mennesker verdsetter varer og tjenester.
Verdi ble ikke lenger forklart utelukkende gjennom produksjonskostnader eller arbeidsinnsats, men også gjennom nytten en vare eller tjeneste har for den som bruker den.
Denne forståelsen danner fortsatt grunnlaget for store deler av moderne mikroøkonomi.
Joseph Schumpeter og innovasjon
På 1900-tallet introduserte Joseph Schumpeter en ny dimensjon.
Han argumenterte for at økonomisk utvikling først og fremst drives av innovasjon.
Entreprenører utvikler nye produkter, nye tjenester, nye produksjonsmetoder og nye forretningsmodeller. Gjennom denne prosessen erstattes gamle løsninger av nye. Schumpeter beskrev dette som kreativ destruksjon.
Dermed ble innovasjon en sentral del av forståelsen av verdiskaping.
Denne tankegangen danner senere grunnlaget for blant annet Philippe Aghions forskning om innovasjon og produktivitetsvekst.
Fra industriøkonomi til kunnskapsøkonomi
Gjennom andre halvdel av 1900-tallet ble det stadig tydeligere at økonomisk vekst ikke bare kunne forklares gjennom arbeidskraft og kapital.
Forskningen begynte å legge større vekt på:
utdanning
forskning
teknologi
kompetanse
organisering
institusjoner
ledelse
innovasjon
Kunnskap ble gradvis anerkjent som en av de viktigste produksjonsfaktorene i moderne økonomier.
Dette perspektivet finner vi igjen hos blant andre Joseph Stiglitz, Michael Porter, Douglass North, Philippe Aghion og Kalle Moene.
Moderne økonomi ser verdiskaping som et samspill
I dag beskriver de fleste ledende økonomer verdiskaping som et resultat av flere gjensidig avhengige faktorer.
Et samfunns evne til å skape verdier påvirkes blant annet av:
menneskelig kapital
forskning og innovasjon
produktivitet
entreprenørskap
konkurranse
institusjoner
rettssikkerhet
tillit
infrastruktur
tilgang til kapital
internasjonal handel
Dette innebærer at verdiskaping ikke kan forklares gjennom én enkelt faktor alene.
Et konkurransedyktig næringsliv trenger stabile institusjoner.
Innovasjon forutsetter forskning og kompetanse.
Produktivitet påvirkes av teknologi, organisering og utdanning.
Tillit reduserer transaksjonskostnader.
Offentlig infrastruktur gjør privat verdiskaping mulig.
Verdiskaping fremstår derfor som et komplekst samspill mellom mennesker, virksomheter, institusjoner og samfunn.
Overgangen til moderne forskning
Denne historiske utviklingen viser at økonomifaget gradvis har fått en bredere forståelse av hva som skaper verdi.
Fra å fokusere på arbeid og produksjon alene, omfatter dagens forskning også kunnskap, innovasjon, institusjoner, menneskelig kapital og samfunnets organisering.
I de neste kapitlene går vi derfor inn i forskningen til noen av de økonomene som har hatt størst betydning for den moderne forståelsen av verdiskaping. Vi begynner med nobelprisvinner Joseph E. Stiglitz, som gjennom flere tiår har argumentert for at kunnskap, institusjoner og menneskelig kapital er blant de viktigste forutsetningene for langsiktig verdiskaping.
Referanser
Adam Smith (1776). An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations.
David Ricardo (1817). On the Principles of Political Economy and Taxation.
Karl Marx (1867). Das Kapital.
Joseph A. Schumpeter (1942). Capitalism, Socialism and Democracy.
OECD. Publikasjoner om produktivitet, innovasjon og økonomisk vekst.
Stiglitz, J. E. Publikasjoner om kunnskapsøkonomi, institusjoner og langsiktig økonomisk utvikling.
Faglig bakgrunn og videre lesning
Denne serien bygger også på min egen faglige reise gjennom Webdesign-studiet, eMarketing-studiet, Innovasjon og kommersialisering og faglige seminarer i San Francisco og Oxford. Her finner du bakgrunnen, fagmiljøene og erfaringene som har fulgt utviklingen fra webens første år til dagens digitalisering.
Anbefalt litteratur
Verdiskaping handler om langt mer enn økonomisk vekst og penger. Det handler om mennesker, kunnskap, innovasjon, produktivitet, institusjoner, tillit og samspillet mellom offentlig og privat sektor.
Her har vi samlet bøker fra noen av verdens fremste økonomer og tenkere som på ulike måter forklarer hvordan verdier skapes, hvem som bidrar til å skape dem, og hvilke forutsetninger som gjør langsiktig verdiskaping mulig.
Bøkene utfyller hverandre og gir ulike perspektiver på det samme grunnleggende spørsmålet:
Hva er det egentlig som gjør at mennesker, virksomheter og samfunn skaper større verdier over tid?
Anbefalte bøker fra biblioteket vårt
Creating a Learning Society: A New Approach to Growth, Development, and Social Progress
Forfatter: Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald
Kort omtale:
Creating a Learning Society undersøker hvordan kunnskap, læring og teknologisk utvikling bidrar til økonomisk vekst og langsiktig verdiskaping. Joseph E. Stiglitz og Bruce C. Greenwald utfordrer forestillingen om at økonomisk utvikling først og fremst handler om å akkumulere mer fysisk kapital. De argumenterer for at samfunnets evne til å skape, spre og ta i bruk kunnskap er avgjørende for produktivitetsvekst og økt levestandard. Et sentralt poeng er at læring ikke bare skjer i skoler og universiteter. Den skjer også i virksomheter, gjennom arbeid, produksjon, innovasjon og samspill mellom mennesker og organisasjoner. Kunnskap kan dessuten spre seg fra én virksomhet og én del av økonomien til andre.
Boken gir dermed et viktig perspektiv på hvorfor menneskelig kapital, kompetanse, innovasjon og læring må forstås som sentrale deler av et samfunns evne til å skape verdier over tid.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Creating a Learning Society fordi den utvider forståelsen av hva som ligger bak økonomisk verdiskaping.
Maskiner, teknologi og finanskapital er viktige, men de skaper ikke produktivitetsvekst alene. Bak utviklingen står mennesker som lærer, utvikler kunnskap, forbedrer arbeidsprosesser, deler erfaringer og finner nye løsninger.
Dette gjør boken særlig relevant for Den usynlige kapitalen og vårt perspektiv på verdiskaping: En betydelig del av samfunnets verdiskapende kapasitet finnes i kunnskapen, kompetansen og læringsevnen til menneskene som deltar i økonomien.
Stiglitz og Greenwald gir dermed et faglig fundament for en av de viktigste sammenhengene i moderne verdiskaping:
The Value of Everything: Making and Taking in the Global Economy
Forfatter: Mariana Mazzucato
Kort omtale
I The Value of Everything stiller Mariana Mazzucato et grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig verdi – og hvem skaper den? Mazzucato går tilbake til økonomifagets historiske diskusjoner om verdi og viser hvordan forståelsen av verdiskaping har endret seg. Hun utfordrer forestillingen om at høy inntekt, høy pris eller stor fortjeneste nødvendigvis betyr at tilsvarende store verdier er blitt skapt. Et av bokens viktigste bidrag er skillet mellom verdiskaping og verdiuttak. Mazzucato undersøker blant annet finanssektoren, legemiddelindustrien, innovasjon og offentlig sektor og argumenterer for at vi må bli bedre til å skille mellom aktiviteter som faktisk skaper nye verdier, og aktiviteter som først og fremst henter ut verdier som allerede er skapt.
Boken utfordrer samtidig den tradisjonelle forestillingen om at privat sektor skaper verdiene mens offentlig sektor hovedsakelig bruker eller omfordeler dem. Innovasjon og økonomisk utvikling oppstår ofte gjennom et komplekst samspill mellom offentlige investeringer, forskning, virksomheter, kapital og mennesker.
The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations
Forfatter: Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel
Kort omtale
The Power of Creative Destruction handler om en av de viktigste drivkreftene bak langsiktig økonomisk vekst: innovasjon.
Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel bygger videre på Joseph Schumpeters klassiske idé om «kreativ destruksjon» – prosessen der nye teknologier, virksomheter, produkter og ideer utfordrer og erstatter eksisterende løsninger.
Men boken handler ikke bare om at det gamle forsvinner. Forfatterne undersøker hvorfor noen økonomier klarer å skape kontinuerlig innovasjon og produktivitetsvekst, mens andre stagnerer. Konkurranse, entreprenørskap, forskning, utdanning, institusjoner og offentlig politikk blir dermed viktige deler av forklaringen.
Kreativ destruksjon har samtidig en kostnad. Nye teknologier og virksomheter skaper muligheter og arbeidsplasser, men kan også gjøre eksisterende kompetanse, arbeidsoppgaver og forretningsmodeller mindre relevante. Utfordringen blir derfor å skape samfunn som både fremmer innovasjon og gjør mennesker i stand til å delta i omstillingen.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler The Power of Creative Destruction fordi den viser hvorfor innovasjon er en grunnleggende motor for verdiskaping.
Verdiskaping handler ikke bare om å produsere mer av det vi allerede produserer. Den oppstår også når mennesker utvikler nye ideer, teknologi og arbeidsmåter som gjør oss i stand til å løse oppgaver bedre enn tidligere.
Dette gjør boken spesielt relevant for Den usynlige kapitalen. Bak innovasjonen finnes mennesker med kunnskap, kompetanse, kreativitet og erfaring. Men Aghions perspektiv viser samtidig at menneskelig kapital må inngå i et større system der konkurranse, institusjoner, forskning, investeringer og politikk legger forholdene til rette for at nye ideer faktisk kan bli til økonomisk og samfunnsmessig utvikling.
Boken gir dermed en viktig sammenheng i vår forståelse av verdiskaping:
Kunnskap → nye ideer → innovasjon → produktivitetsvekst → langsiktig verdiskaping.
Competitive Advantage: Creating and Sustaining Superior Performance
Forfatter: Michael E. Porter
Kort omtale
Competitive Advantage er et av Michael E. Porters mest innflytelsesrike verk om hvordan virksomheter skaper verdi og utvikler varige konkurransefortrinn.
Et av bokens viktigste bidrag er verdikjeden. Porter viser at en virksomhet ikke bør betraktes som én samlet aktivitet, men som en rekke sammenhengende aktiviteter – fra utvikling og produksjon til logistikk, markedsføring, salg og service. Det er gjennom disse aktivitetene, og samspillet mellom dem, at virksomheten skaper verdi for kundene.
Porter viser også hvordan konkurransefortrinn kan oppstå gjennom blant annet lavere kostnader eller differensiering. Men bak disse resultatene ligger organiseringen av virksomhetens aktiviteter, kompetanse, teknologi, arbeidsprosesser og måten ressursene brukes på.
Verdikjeden gjør det dermed mulig å undersøke hvor i virksomheten verdiene faktisk skapes – og hvordan ulike aktiviteter sammen bidrar til sluttresultatet.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Competitive Advantage fordi Porter gir oss et perspektiv som passer svært godt inn i vår bredere forståelse av verdiskaping.
Når vi snakker om at en virksomhet «skaper verdier», kan det høres ut som om virksomheten gjør dette som én enkelt enhet. Porter åpner virksomheten og viser at verdiskapingen skjer gjennom mange aktiviteter som henger sammen.
Og her blir menneskene særlig interessante.
Bak forskning, produktutvikling, innkjøp, produksjon, logistikk, markedsføring, salg, kundeservice, teknologi og ledelse finnes mennesker med kunnskap, erfaring, kompetanse og evne til samarbeid. Verdikjeden er derfor også en nyttig måte å synliggjøre den menneskelige innsatsen bak virksomhetens økonomiske resultater.
For Den usynlige kapitalen gir Porter oss dermed enda en viktig del av verdiskapingsbildet:
Mennesker og ressurser → aktiviteter → samspill → kundeverdi → konkurransekraft → verdiskaping
Institutions, Institutional Change and Economic Performance
Forfatter: Philippe Aghion, Céline Antonin og Simon Bunel
Kort omtale
Institutions, Institutional Change and Economic Performance er et av Douglass C. Norths viktigste verk om hvorfor noen samfunn lykkes bedre enn andre med å skape økonomisk utvikling over tid.
North flytter oppmerksomheten fra tradisjonelle produksjonsfaktorer som kapital og arbeidskraft til institusjonene som former hvordan mennesker, virksomheter og myndigheter handler og samarbeider. Institusjoner er samfunnets formelle og uformelle spilleregler – blant annet lover, regler, normer, tradisjoner og etablerte måter å organisere samhandling på.
Disse spillereglene påvirker insentivene mennesker og organisasjoner møter. Dermed påvirker de også investeringer, kunnskapsutvikling, samarbeid, transaksjonskostnader og hvilke økonomiske aktiviteter som vokser fram.
North viser samtidig at institusjoner utvikles over tid. Historien betyr derfor noe: Dagens økonomiske muligheter påvirkes av institusjonelle valg og utviklingsbaner som kan strekke seg langt tilbake i tid.
Hvorfor vi anbefaler boken
Vi anbefaler Institutions, Institutional Change and Economic Performance fordi den forklarer en avgjørende side ved verdiskaping som lett blir usynlig:
Verdiskaping trenger gode spilleregler.
Mennesker kan ha kunnskap. Virksomheter kan ha kapital. Entreprenører kan ha gode ideer. Et samfunn kan ha naturressurser og avansert teknologi. Men resultatene påvirkes også av institusjonene som bestemmer hvordan mennesker kan samarbeide, investere, konkurrere, inngå avtaler og utvikle virksomheter.
Det gjør North særlig interessant for vår forståelse av tillit som en del av den usynlige kapitalen. Tillit er ikke det samme som institusjoner, men stabile spilleregler, troverdige avtaler og velfungerende institusjoner kan redusere usikkerhet og gjøre økonomisk samhandling enklere.
North gir oss dermed enda en viktig del av verdiskapingsbildet:
Institusjoner → forutsigbarhet og insentiver → samarbeid og investeringer → produktiv aktivitet → langsiktig verdiskaping.
© 2025 - 2026 Portico Publish | Den usynlige kapitalen Personvern og bruk av nettstedet | Utviklet og driftet av Magne Bjella | Powered and secured by Wix